Hva er en rett gudsdyrkelse? Er alle former for gudsdyrkelse bra? Fins det ikke egentlig noe godt i alle religioner? Er det ikke egentlig ganske hovmodig av kristne å hevde at den kristne læren er den eneste rette?

I dagens tekst siterer Jesus profeten Jesajas bok. Profeten anklaget folket for hykleri, og han sa: "Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer er menneskebud" (vers 6-7).

Hva består en rett gudsdyrkelse i? Ifølge profeten Jesajas ord består den i å ære Gud med hjertet. En rett gudsdyrkelse består ikke i å følge menneskebud, men å følge Guds bud. Den består ikke i å ære Gud bare med leppene, men å ha et hjerte som ærer Gud og følger hans bud.

1.

I Bergprekenen fordømmer Jesus fariseernes rettferdighet, og han sier at dersom ikke vår rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes rettferdighet, kommer vi aldri inn i himmelriket (Matt 5,20). Om vi ikke har en fullkommen rettferdighet, er døren til himmelen stengt for oss. Fariseerne trodde at deres egen rettferdighet var god nok, og folket trodde at fariseernes rettferdighet var god nok. Faktum er at fariseerne var meget høyt ansett av mennesker på Jesu tid. De var fromme og gudfryktige. De kjempet for jødedommen imot romerne og grekernes påvirkning. De var nidkjære og sanne jøder som kjempet for jødenes sak. Men Jesus sa at deres rettferdighet ikke var god nok. Deres gudsdyrkelse – om de var aldri så ivrige og nidkjære – var den ikke rett.

Her i teksten vår har noen fariseere og skriftlærde kommet helt fra Jerusalem for å treffe Jesus. De beskylder Jesu disipler for at de ikke har den rette gudsdyrkelsen. Hva var galt med disiplenes gudsdyrkelse? Hva var galt med deres religiøse utøvelse? De holdt ikke de eldstes forskrifter. De spiste med vanhellige hender, dvs. uten å vaske dem, og det var ulovlig ifølge disse forskriftene.

Vi må huske på at fariseerne hadde kommet med mange tillegg til den loven Gud hadde gitt dem gjennom Moses. Alle disse tilleggene til Moseloven ble etter hvert samlet i det som kalles Talmud. Her finner vi utallige regler og forskrifter som til den minste detalj foreskriver hvordan et rett liv og en rett gudsdyrkelse skal være. Her finner vi også et avsnitt om hendene, og det er ut fra det som står i dette avsnittet, fariseerne retter sine anklager mot disiplene til Jesus. Der stod det blant annet at det var ulovlig å spise med uvaskede hender. Ja, det fantes til og med en rabbi som hevdet at det var like syndig å spise med uvaskede hender som å begå ekteskapsbrudd.

Fariseerne krevde altså at disiplene i ett og alt skulle rette seg etter disse forskriftene. Ikke bare Guds bud, Guds åpenbarte lov, skulle de holde, men også alle disse menneskebud skulle være regel og rettesnor for menneskers liv. Ja, de eldstes forskrifter ble i mange tilfeller stilt høyere enn Guds bud. "Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker," sier Jesus til dem (vers 8). Det gikk til og med så langt at dersom menneskebudene og Guds bud kom i konflikt med hverandre, opphevde de Guds bud til fordel for sine egne forskrifter (vers 9). Moses hadde sagt: "Du skal hedre din far og din mor". Men om en jøde hadde gitt et løfte om at alt det som hans far og mor skulle ha til livets opphold, i stedet skulle være en gave til templet, da var han ifølge forskriftene bundet av dette løftet, og han fikk ikke lov til å hedre sin far og mor ved å hjelpe dem, selv om det ville bety at foreldrene måtte sulte. Slik satte fariseerne og de skriftlærde sine egne bud over Guds bud. For dem bestod altså en rett gudsdyrkelse i å følge menneskebud, ikke Guds bud.

Fariseerne og de skriftlærde er nå døde, men deres ånd lever videre i beste velgående. For dette er den gamle Adams ånd. Dette er noe som ligger til vår natur. Gjennom hele kirkehistorien har fariseerne hatt mange etterfølgere. Det har alltid funnes slike som har villet sette menneskelærer og menneskebud over Guds ord og bud. Den katolske kirke kom for eksempel med lover om faster, om valfarter, om å gå i kloster, om å lese messer for de døde i skjærsilden, om rosenkranser osv., noe som Martin Luther retter seg imot beskjennelsesskriftet De schmalkaldiske artikler. Den katolske kirke kom med nye regler som de bandt menneskenes sjeler til, og opphevde dermed Guds bud. Det samme finner vi i alle sektene og i pietismen, bud og regler som menneskene selv har funnet på og binder sjelene til. "Ta ikke, spis ikke, drikk ikke!" Vil du leve rett som en kristen, må du følge alle disse bud og regler. Om du ikke lever som oss, kan du ikke være en kristen. Våre regler må du følge om du vil være en rett kristen.

Hvordan besvarer Jesus denne anklagen som fariseerne kommer med mot disiplene hans? Han henviser dem til deres eget hellige skrift, Guds eget ord i Det gamle testamente. Han siterer profeten Jesaja der Herren sier til folket: "Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer er menneskebud." Den som vil dyrke Gud, som vil leve rett for ham, og som gjør dette ved å følge menneskebud og sette menneskebud over Guds bud, han dyrker Gud forgjeves, sier profeten. Han lever et fromt liv forgjeves, til ingen nytte. For det er umulig å tjene Gud ved hjelp av menneskebud. Med andre ord: Det er en forgjeves gudsdyrkelse å følge menneskebud. Det er en forgjeves gudsdyrkelse å følge alle falske religioner.

Hvorfor er det slik? Fordi de som kommer med egne regler for et rett liv, setter seg i Guds sted. De tar Guds plass og setter seg selv i stedet. De gjør noe som er forbeholdt Gud og ham alene. De forgriper seg med andre ord mot Guds majestet. Det fins ikke noe mer alvorlig enn å sette seg selv i Guds sted og kreve at mennesker skal følge mine regler i stedet for Guds bud.

Men den gudsdyrkelse som består i å følge menneskebud er også feilaktig av en annen grunn. For de som krever at andre skal følge deres bud, tar fra de troende deres kristne frihet. De tar fra de kristne den frihet som Kristus så dyrt har vunnet for alle. I menigheten i Galatia fantes det slike som ville tvinge de kristne tilbake under menneskebudene. Derfor skriver Paulus i Galaterbrevet: "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk" (Gal 5,1).

Den rette gudsdyrkelse består ikke i å følge menneskebud. Å bryte menneskebud er ikke synd. Det er bare brudd på Guds bud som er synd. Det er alltid synd. Derfor skal vi følge Guds ord og bud, og Guds ord og bud skal være vår eneste rettesnor for livet. Vi skal ikke la oss påvirke til å drive med en falsk gudsdyrkelse som er en forgjeves gudsdyrkelse. Paulus skriver i Kolosserbrevet: "Så la da ingen fordømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag, eller sabbat… La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn og holder ikke fast på ham som er hodet" (Kol 2,16.18). Og videre skriver han: "Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: ’Ta ikke,’ ’smak ikke,’ ’rør ikke’? Dette er jo bare menneskers bud og lærdommer" (Kol 2,20-22).

2.

Herren hadde anklaget Israels-folket for å ære ham med leppene, mens hjertet var langt borte fra ham. Disse ordene retter nå Jesus mot fariseerne og de skriftlærde. Alt det disse religiøse lederne gjorde, var bare ytre handlinger. Det var bare rent til det ytre at deres gjerninger kunne kalles gode. Hvorfor? Fordi hjertene var langt borte fra Herren. Det betyr at de gjerninger de gjorde ikke kom fra et godt hjerte. De gjorde det ikke av hjertets takknemlighet og tro til Gud. De gjorde det ikke for å ære Gud, men de gjorde alt til egen ære. Derfor hevet de seg høyt over andre mennesker.

Hva kaller Jesus slike som bare ærer Gud med leppene, men ikke med hjertet? Han kaller dem hyklere. Hyklere er mennesker som til det ytre ser gudfryktige ut, men som har et hjerte som er langt borte fra Gud. Også på dette punktet har fariseerne og de skriftlærde mange etterfølgere. Det fins mange mennesker som passer seg vel for å begå grove og åpenbare synder. De ser pene og pyntelige ut på utsiden, men har et hjerte som er langt, langt borte fra Herren. Alt de gjør, gjør de for å oppnå egne fordeler, for å skaffe seg selv ære og fortjenester. Ja, mange gjør det fordi de tror at de fortjener noe hos Gud ved alle sine gjerninger.

Men dette er meget alvorlig. Det er meget alvorlig å tro at vi kan fortjene noe hos Gud ved våre egne gjerninger. Hvorfor er dette så alvorlig? Fordi om vi tror at vi med våre gjerninger kan fortjene frelsen, spotter vi Kristus og hans fortjenester. Da sier vi til Kristus: Vi behøver ikke dine frelsergjerninger. Vi behøver ikke din død på korset. Vi kan selv oppnå frelsen. Det fins ingen større vanære mot Gud enn å tro at vi kan frelse oss selv ved egne gjerninger og egne fortjenester.

Gud ser alltid til hjertet. Når vi skal tre fram for ham, kan vi ikke legge hjertene fra oss hjemme. Vi kan ikke skjule våre hjerter for ham. Om vårt liv skal behage Gud, om vi skal drive med den rette gudsdyrkelsen, må derfor framfor alt hjertene våre være gode. Det våre hjerters stilling det først og fremst kommer an på. Holder de mål for Gud? Er de rene?

I teksten vår forklarer Jesus hva det er som kan gjøre hjertene våre urene. Han sier at ingenting av det vi mennesker spiser eller drikker og som kommer inn i oss utenfra, kan gjøre hjertet urent. "Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen," sier han (vers 19). "Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent" (vers 20). For hvor ligger problemet? Hvor finner vi vårt aller største problem som mennesker? Det finner vi her inne, i hjertet. Jesus sier: "For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent" (vers 21-23).

Her for litt siden leste jeg i landet største avis et intervju med en av Norges mest berømte komikere. Denne komikeren avslørte i dette intervjuet hvor redd han er for alle ting i livet. Han var redd for alle mulige ting, ikke minst for det han spiste. Han var sykelig opptatt av hva de forskjellige rettene han fikk på restauranten bestod av. Han telte kalorier og fettprosenter, og var livende redd for å spise noe som kunne føre til at han døde før tiden. Snakk om å ha feil fokus i livet, tenkte jeg med meg selv. Denne komikeren er for øvrig en av de verste når det gjelder bruken av bannord, og han er ikke redd for å spotte det som vi kristne holder for hellig. Dette er et eksempel på et menneske som tror at det er det han får inn i munnen som er farlig, og ikke det som går ut av den.

Vårt største problem som mennesker er vårt naturlige hjerte. All synd starter i hjertet. For det er i hjertet den onde lysten fins. Av naturen har vi ikke lyst til å gjøre det Gud vil. Vårt naturlige hjerte har ikke lyst til å følge Guds ord. Vi vil mye heller gjøre det som ondt i Guds øyne. Dette har vi veldig vanskelig for å gå med på. For det som er typisk for oss mennesker, er at vi bare ser til det ytre. Vi ser bare det vi kan se med øynene. Men Gud ser til hjertet. Han kjenner alle menneskers hjerter. Han ransaker hjertene våre. Han dømmer tankene våre. For ham er en ond tanke like syndig som en ond gjerning. Selv om vi ikke har gjort en eneste synd i ord og gjerning, vil likevel våre syndige tanker fordømme oss. Det er umulig å skjule dem for ham som ser alt. En dag skal alt fram i lyset.

Hvordan kan vi da få et hjerte som ærer Gud? Hvordan kan vi få et rent hjerte, et hjerte som Gud kan godta? Ikke av oss selv. Ikke ved egen kraft. Ikke ved å kjempe og stride. Ikke ved anstrengte forsøk på å ta oss selv i nakken av og til og forbedre oss. Ikke ved å gjøre så godt vi kan. Det er mange som tror det er godt nok om vi i alle fall gjør så godt vi kan i livet. Det er mange som alvorlig prøver å rense hjertene sine. Men det er umulig. Ja, vi kan nok kanskje avstå fra en og annen synd. Vi kan vel kanskje klare å undertrykke en og annen syndig tanke. Men ingen kan rense sitt eget hjerte.

Luther prøvde dette mens han var katolsk munk. Han strevde og kjempet med seg selv. Han gjorde alle slags botøvelser. Han fastet og bad, gikk i kloster osv., alt sammen for å rense seg selv fra det onde begjæret og prøve å oppnå den rettferdighet han visste at Gud krevde av ham. Men han fikk det ikke til.

Ingen får det til. Selv om vi strevde til det ytterste hele vårt liv med å holde Guds lov til punkt og prikke og virkelig gjorde som loven sa, kunne vi ikke klare å rense vårt hjerte.

Et rent hjerte kan bare Gud skape. Bare han kan gjøre alle ting nye. Bare han kan rense oss fra synd. Hvordan gjør han det? Han gjør det på en så enkel måte at mange mennesker ikke vil godta det, men det er likevel bare på denne måten det kan skje. For Gud renser oss ved å føre oss til tro på Jesus, vår Frelser. I loven avslører Gud for oss at hjertene våre er urene og derfor ikke kan bestå framfor ham. Men i evangeliet viser han oss vår Frelser, Jesus Kristus. Der viser han oss at han for Jesu skyld tilgir oss alle våre synder og er nådig mot oss. Ved evangeliet skaper han troen i oss, og troen klamrer seg til Frelseren og det han har gjort for oss. Når denne troen er tent i hjertene våre, da er de blitt nye. Da er vi født på nytt. Da er vi omvendt og frelst. Og disse nye hjertene begynner straks å elske Gud og vår neste.

Men er det ikke slik at også vi kristne synder hver eneste dag? Jo, og det skyldes at vi fortsatt må slite med vårt gamle menneske. Synden vil dessverre henge fast ved oss helt til vi dør. Til stadighet blir vi fristet. Men Gud står ved vår side. Den Hellige Ånd renser oss og fornyer oss ved Guds ord. I Ordet hører vi hele tiden om Jesus Kristus som døde og oppstod for oss. For hans skyld er vi tilgitt og frelst. Vi er, som de lutherske reformatorene sa, på samme tid rettferdige og syndere. Rettferdige er for Kristi skyld. Syndere er vi fordi vi har vårt gamle menneske med oss.

Hva består en rett gudsdyrkelse i? Vi forstår nå at den ikke består i å følge menneskebud. Men den består i å ha et rent hjerte for Gud, et hjerte som ærer ham, ikke bare med leppene, men med hele livet. En rett gudsdyrkelse består i å tro på Jesus Kristus og ha ham som sin Frelser. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet