"Det går opp og ned her i verden," sies det. Og det er jo riktig. Alle mennesker får oppleve at noen dager er gode, mens andre dager er mindre gode. Når alt går lett og vi har medgang og lykke i livet, er det ikke så vanskelig å tenke seg at Gud står bak. Men står Gud bak også de mindre gode dagene? Står Gud bak motgangen, smertene og skuffelsene? Er alt det Gud gjør, godt?

Etter at Jesus hadde helbredet den døvstumme som vi hører om i dagens evangelium, står det at folket var overveldet og forundret, og de sa: "Alt han har gjort, er godt."

"Alt han har gjort, er godt." Det var et mektig vitnesbyrd de gav Jesus. Alt den mannen hadde gjort, var bare godt. Ingenting av det han hadde gjort, var vondt. Alt var bare godt.

Dette mektige vitnesbyrdet som folket gir Jesus, får oss til å tenke på det Gud sa etter at han hadde fullført skapelsen. Da så Gud på alt det han hadde gjort, "og se, det var overmåte godt". Alt var bare godt. Skapelsesverket var fullkomment. Det var ingenting som manglet. Det hadde ingen feil eller mangler. Det var fullkomment godt. Mennesker og dyr, planter og trær, jord og hav og himmel, alt det Gud hadde skapt var godt. Ingen forurensing, ingen forgiftning av naturen, ingen krig og nød, ingen sykdom og lidelse, ingen synd - alt var bare godt. Alt Gud hadde gjort, var godt.

Slik var det, men slik er det ikke lenger. For da menneskene falt i synd, da de gjorde opprør mot Gud og ikke ville følge hans gode og nådige vilje, da ble alt ødelagt. "For din skyld skal jorden være forbannet", sa Gud til Adam, fordi du ikke fulgte mitt bud. Dermed ble den gode og fullkomne tilstanden totalt forandret. Alt ble annerledes. Alt var ikke lenger godt. Og det menneskene gjorde, var ikke lenger godt, men ondt. Det begynte med brodermordet, Kains mord på broren Abel, siden har det fortsatt til denne dag med drap og vold, krig og nød og elendighet. Synden førte også med seg legemlig smerte, skavanker som blindhet og døvstumhet, alle mulige slags sykdommer og lidelser og plager, og sist men ikke minst, kom døden som en direkte følge av synden. Slik har menneskene med sin synd ødelagt alt det gode som Gud har skapt. Alt det Gud hadde gjort, var godt. Men med sin ondskap ødela menneskene alt dette gode.

"Alt han har gjort, er godt," sa folket om Jesus. Dette sa de etter at de hadde sett ham gjøre enda et under. Det de kanskje ikke tenkte på var at de med de ordene forkynte en veldig viktig sannhet om Jesus Kristus, nemlig den sannhet at han var kommet nettopp for å gjenopprette alt det som synden hadde ødelagt. Han var kommet for å gjøre godt igjen det menneskene med sin synd hadde gjort ondt. Ja, vi kan si at hver eneste undergjerning som Jesus utførte, var en del av det store verket å gjenopprette det tapte Paradiset. Underne omstyrtet følgene av syndefallet. De var en del av gjenløsningsverket, den store gjerning som Jesus var kommet for å utføre for å befri menneskene fra syndens, dødens og djevelens makt.

"Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale." Ja, når vi leser denne enkle, men så vakre beretningen om den stakkars mannen som ble befridd av sin døvstumhet, forstår vi godt at folket kunne ta slike sterke ord i sin munn. Det var virkelig godt alt det Jesus gjorde.

Markus forteller oss detaljert om hvordan selve helbredelsen gikk til. Det står at det første Jesus gjorde da de kom til ham med den døvstumme, var at han tok ham med seg bort fra mengden. Hvilken kontrast til dagens undergjørere og såkalte "helbredelsespredikanter"! I stedet for å ta den syke til side og i stillhet, kanskje uten at andre vet om det, helbrede den syke, utbasunerer de helbredelsen for all verden. De arrangerer stormøter og helbredelsesstevner for tusenvis, og passer selvfølgelig på å media slik at ikke ett eneste menneske i dette land skal unngå å legge merke til det som skjer. Hvorfor går de ikke heller stille og rolig, uten media på slep, til sykehusene og sykehjemmene og helbreder alle de syke og elendige som ligger der? Hvorfor går de ikke til dem som ligger lenket til sengen hjemme i sin ensomhet? Hvorfor all denne ståheien? Hvorfor all denne mediaomtalen? Kan det skyldes at det ikke er menneskers nød de har i tankene, men framfor alt sin egen ære og berømmelse?

"Alt han har gjort, er godt," sa de om Jesus. Ja, for han tenkte ikke på sin egen ære. Det var ikke derfor han helbredet. Jesus helbredet for å hjelpe mennesker som hadde det vondt. Derfor tar han den døvstumme med seg bort fra mengden. Og derfor pålegger han alle dem som hadde vært vitne til helbredelsen om at de ikke skulle fortelle det til noen. Dette er for øvrig noe går igjen særskilt her i Markus-evangeliet. Jesus forbyr mennesker å fortelle om de under som har skjedd.

Ja, for Jesus måtte gå lidelsesveien. Det var korsets vei han skulle vandre, ikke æren og berømmelsens vei. Han var ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv i løsepenge for de mange. Og han sa til disiplene og folket som fulgte ham: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg" (Mark 8,34). Å følge Jesus betyr ikke ære og berømmelse i denne verden. Å følge Jesus betyr kors og motgang og trengsler. Det er underlig at alle disse vellykkede helbredelsespredikantene ikke bryr seg om dette. De vil jo også holde seg til Bibelen, som de selv sier. I motsetning til den herlighetsteologi som disse står for, forkynner Bibelen korsets teologi. Den forkynner at det å bli kristen ikke innebærer at alt bare blir herlighet og glede. Og at livet som kristen ikke er problemfritt, er noe alle kristne daglig erfarer. Selvfølgelig ville det være skjønt om det var som herlighetsteologene sa. Men slik er det ikke. "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler," sier Bibelen (Apg 14,22).

"Alt han har gjort, er godt". Ja, da Jesus gjorde mirakler, gjorde han det kun for å gjøre godt mot andre. Her i vår tekst er det en mann som er døv og hadde vondt for å tale, det gjelder. Det er vel vanskelig for å oss helt ut å forstå hvordan denne mannen hadde det. Ingenting kunne han høre, ingenting kunne han si. Ingen lyder, ingen ord, ingen musikk! Ingen fuglesang kunne han høre, ingen vakre toner. Hvilken befrielse måtte det ikke være for ham å få sine ører åpnet og sin tunge løst. Det måtte være som å slippe ut av et fengsel, et fengsel av total stillhet. Av og til kan det være fint å ha det helt stille rundt seg og ikke høre en eneste lyd. Men ikke alltid. Av og til kan det også være fint å slippe å si noe. Men ikke alltid.

"Alt han har gjort, er godt." Også de litt merkelige tingene Jesus gjorde i forbindelse med denne helbredelsen, viser dette. De som kom med mannen til Jesus, bad ham om å legge hendene på ham, men Jesus gjorde mer enn det. Han rørte både ved ørene og ved tungen hans. Ja, da han rørte ved tungen står det til og med at han tok spytt i fra sin egen munn. Kanskje gjorde han alt dette for å fortelle den døvstumme hva han hadde til hensikt å gjøre. Slik ville han vekke troen hos ham. Jesus vil alltid vekke tro. Det er den ytterste hensikten med alt det Jesus gjør. Han vil at mennesker skal komme til tro på ham som deres Herre og Frelser. Han vil framfor alt at vi skal tro på ham som en som kan ta bort vår største skavank, nemlig vår synd. Om han ser at det er til vårt beste, vil han også hjelpe oss med våre legemlige skavanker. Men framfor alt vil han hjelpe oss med det som er vårt største problem, synden vår. Han vil vise oss at han er en Gud som tilgir synd, at han har gjort opp for vår synd ved sin lidelse og død. Han vil vise oss at han ikke bare vil åpne våre legemlige ører og løse vår legemlige tunge, men at han framfor alt vil åpne våre åndelige ører så vi hører hans Ord og tar det til hjertet, og løse vår åndelige tunge, så vi i dypet av vårt hjerte priser hans store nåde og godhet mot oss. Framfor alt vil vise oss at han har frelst oss og fridd oss ut fra vårt åndelige fengsel, syndens og dødens og djevelens makt.

"Alt han har gjort, er godt." Dette ord står fast selv om han ikke fjerner alle våre legemlige sykdommer og plager. Noen mener at om Gud er den fullkomment gode, hvorfor tar han da ikke bort all lidelse og nød i verden? Hvordan er det mulig å tale slik som folket i denne teksten gjør når det ennå fins så mye vondt i verden? Slik er det mange som tenker, og vi kan vel kanskje tenke slik selv i blant. Men det vi da glemmer er at det ikke er Gud som er årsak til det vonde, men vi. Om vi mennesker hadde fulgt Guds bud, så ville det ikke ha funnes noe vondt. Om mennesker f.eks. hadde fulgt nestekjærlighetsbudet helt og fullt, ville det ikke ha vært kriger, og all den nød som følger i krigens kjølevann, ville ikke ha funnes. Om vi virkelig hadde fulgt Guds bud, ville det ikke oppstått så mange problemer i familie og ekteskap, ingen skilsmisser, ingen kvinnemishandling og barnemishandling osv. Og slik kunne vi ha fortsatt. Det er ikke Gud som skal ha skylden, men vi. Det er vi som med vår synd er årsak til det vonde.

"Alt han har gjort, er godt." Dette står fast på tross av all den sykdom og nød som ennå fins i verden. Ofte lar Gud oss få smake sykdom og motgang av forskjellig slag nettopp fordi han er god. Korset som han legger på oss, er et uttrykk for hans godhet. Ved det vil han oppdra oss, styrke oss i troen og føre oss trygt fram til målet. Korset er ikke en straff, for straffen for alle våre synder har Jesus tatt på seg. Korset er et middel Gud bruker i sin kjærlige oppdragelse slik at vi innser at for oss nåden nok, og slik at vi kan si med salmisten at om vi bare har Gud, så trenger vi egentlig ikke noe annet på jorden.

Folket i teksten uttrykker derfor en evig sannhet: "Alt han har gjort, er godt"! Ingenting av det han har gjort, er vondt. Alt er godt. Alt hadde opprinnelig vært godt. Nå skulle det bli godt igjen, fordi han som bare gjorde godt, var kommet til jorden. Han var begynte på sin gjenopprettelsesverk. I profeten Jesaja, kap 35, leser vi: "Vær frimodige, vær ikke redde!... Han kommer selv og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge." Den profeti var nå i ferd med å gå i oppfyllelse.

Men likevel gjenstår den endelige fullendelsen, nemlig den dag som vi alle ser fram til med lengsel. Da skal det være slutt på all nød og lidelse. Da skal Gud tørke bort hver tåre fra våre øyne, "og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte" (Åp 21,4). Da skal vi alle sammen kunne se tilbake og av hele vårt hjerte kunne si: "Alt han har gjort, er godt". Alt det han har gjort for oss, har vært godt. Han har frelst oss med sitt eget dyre blod. Og han har bevart oss i troen på hans nåde. Og som den døvstumme fikk løsnet sin tunge og fritt kunne juble ut sin takk til Jesus for det under som var skjedd med ham, skal vi med våre forløste tunger da kunne juble og prise ham for alle de under han har gjort mot oss. Alt han har gjort mot oss, har vært godt. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet