EVANGELIET

Skjult for
kloke og
forstandige

Har du noen gang foretatt en IQ-test, en intelligenstest? Har du noen gang testet deg for å se hvor smart og intelligent du er? I dag møtes vi av en tekst som nettopp taler om klokskap og visdom, men den taler om dette på en meget overraskende måte.

"Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige." Dette er en meget merkelig tale av Jesus. For vanligvis er det jo stikk motsatt. Vanligvis er det jo slik at for å forstå en dypere sannhet, trengs det mye visdom og forstand. For å forstå et vanskelig problem kreves det intelligens. Bare de mest intelligente kan løse vanskelige matematiske oppgaver. Bare de mest lærde kan forstå de dypeste årsakssammenhenger i vitenskapen. De som ikke har så høy intelligens, kan ikke forstå dette.

Så det er en meget merkelig uttalelse av Jesus. Han taler om noe som bare de enfoldige kan forstå, og som er skjult for de kloke og forstandige. Vi ville jo forvente at dersom de enfoldige kunne forstå det, så kunne også de kloke forstå. Men ikke slik med denne hemmelighet som Jesus taler om. Den kan bare forstås av de enfoldige og ikke av de vise.

Hva kan dette være som Herren har skjult for de kloke og forstandige, men åpenbart for de enfoldige? Det kan ikke være noe annet enn det som Paulus taler om når han skriver til korinterne: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft… For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner" (1 Kor 1,18.21).

1. Evangeliet er skjult for de kloke og forstandige
Jesus taler i teksten vår om evangeliet. Evangeliet er fullstendig skjult for det naturlige mennesket. Intet menneske kan av seg selv forstå evangeliet. Det er en dyp, dyp hemmelighet. Loven derimot kjenner alle mennesker. Loven er allerede fra fødselen av innskrevet i alle menneskers hjerter. Alle mennesker vet at det er galt å slå i hjel. Alle mennesker vet at det er galt å stikke av med naboens kone. Alle mennesker vet at det er galt å gjort vondt mot sin neste. Dette vet selv slike mennesker som aldri har hørt om de ti bud. Så loven er til en viss grad kjent av alle mennesker, og de kan derfor til en viss grad vurdere hva som er rett og galt. Det fins mange ikke-kristne som har en meget utviklet rettferdighetssans og kan skille helt klart mellom rett og galt. En behøver ikke være kristen for å kunne det, for loven står skrevet i alle menneskers hjerter.

Men evangeliet, derimot, er fullstendig – ikke bare til en viss grad – men fullstendig ukjent for alle mennesker slik vi er av naturen. Ingen av oss kjenner evangeliet, budskapet om Jesus Kristus. Skriften kaller evangeliet for en hemmelighet som er skjult for verden. Så om dette ikke blir åpenbart for menneskene, kan ingen menneskelig fornuft begripe det. Det vil for alltid være en dårskap for mennesket. Derfor kan vi aldri forvente oss at mennesker skal begripe evangeliet. For om ikke Gud i sin store nåde ved sin hellige gode Ånd får åpnet våre blinde øyne slik at vi ser, våre døve ører slik at vi hører, vår formørkede forstand så lyset får slippe inn, kan vi aldri fatte det.

Paulus skriver: "Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider, men som nå er kommet for dagen." Og hvordan er denne hemmelighet kommet for dagen? Paulus skriver videre: "Ved de profetiske skrifter og etter den Guds befaling er den blitt kunngjort for alle folkeslag for å føre den til lydighet og tro" (Rom 16,25-26).

Hvordan blir hemmeligheten kjent for oss? På hvilken måte får vi vite om en hemmelighet slik at den ikke er en hemmelighet lenger? Ved at noen forteller den til oss og åpenbarer den for oss. Hvordan åpenbares Guds hemmelighet for oss? "Ved de profetiske skrifter," sier Paulus, med andre ord gjennom Guds eget ord. På ingen annen måte kan evangeliets hemmelighet bli åpenbart enn gjennom Guds Ord. Og uten at det blir åpenbart, vil evangeliet være skjult og uforståelig for mennesker.

Evangeliet er skjult for "de kloke og forstandige", sier Jesus. Mener Jesus at alle kloke mennesker, alle flinke og lærde ikke vil bli frelst uansett? Og mener han at alle ulærde og enfoldige vil bli frelst uansett? Selvfølgelig er det ikke det han mener. Frelsen er av nåde alene uten våre fortjenester. Det er ikke slik at enfoldighet i seg selv automatisk kvalifiserer til frelse, og at høy intelligens på den andre siden automatisk diskvalifiserer til frelse. Men det Jesus taler om er at evangeliet har Faderen skjult for alle dem som er så kloke og forstandige at de ikke vil tro før de kan forstå, som ikke vil tro før de får se. Han har skjult det for alle dem som krever at den himmelske visdom skal rime med deres egen forstand. Han har skjult det for alle dem som ikke vil ta sin fornuft og sine tanker til fange under Kristus og hans ord.

Det fins mange kloke og vise i denne verden som mener at de vet veien til salighet. Men alle de vise og kloke må tilbake til nullpunktet for å kunne fatte den dype visdommen i evangeliet. For dette evangeliet kan ikke utforskes gjennom forskning. Det kan ikke mestres gjennom tenkning. Det nytter ikke med dyp filosofi. Alle dype tenkere og filosofer har alltid kommet til kort overfor evangeliet, og alltid når de har forsøkt å forklare det ved hjelp av filosofi, har de gjort evangeliet fattigere.

Hvorfor er evangeliet så uforståelig for den menneskelige visdom? Hva er det med evangeliet som gjør det så ubegripelig og dåraktig for det naturlige mennesket? Årsaken til dette er at evangeliet totalt bryter med menneskets egne oppfatninger om frelse og rettferdighet for Gud. Mennesket tror at det blir frelst ved egne gjerninger. Mennesket tror at det selv må fortjene rettferdigheten for Gud. Det naturlige mennesket har et lovisk sinnelag. Men evangeliet sier at "ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever" (Rom 3,20). I stedet blir mennesket rettferdig for Gud "ved tro, uten lovgjerninger" (Rom 3,28). Kort og konsist sier Paulus det slik: "Ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus" (Rom 3,24).

Dette kan ikke noe menneske forstå uten at det blir åpenbart for dem. Det naturlige menneskets innbilte visdom er bare dårskap i Guds øyne, og for den som vil gripe denne hemmelighet med sin egen forstand, er og forblir den en hemmelighet.

Sant og visst er det at Gud vil "at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne" (1 Tim 2,4). Det er jo derfor han sendte sin enbårne Sønn til verden for at han skulle gi sitt liv i løsepenge for verden. Og det er jo derfor han lar sitt evangelium forkynne overalt, og roper ut til alle fattige syndere at himmelriket er kommet nær og at himmeldøren står åpen. Han vil at alle skal bli frelst. Men for alle dem som i sitt hovmod og sin store klokskap ikke vil avstå fra å mestre og være herre over Gud og hans tanker, er evangeliet skjult. Jo sikrere de er i sin hjemmelagde oppfatning om hva som er frelsens vei, desto mer vil de fjerne seg fra den eneste veien som fører til frelse.

2. Evangeliet blir åpenbart for de enfoldige
Men Jesus priser også sin himmelske Far fordi han har åpenbart evangeliet for de enfoldige. Hvem er disse enfoldige? Hva er det som kjennetegner dem? Først og fremst er det slike som ikke har så store og høye tanker om seg selv. De kjenner seg selv. De vet om sin ufullkommenhet. Og de har innsett at fornuften ikke strekker til i møte med Gud og hans visdom. De enfoldige er slike som i barnlig enfoldighet tror Guds ord. De prøver ikke å mestre det med sin fornuft.

"Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt," skriver Paulus, "ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud" (1 Kor 1,26-29). Slik er det i Guds rike. Der er det stikk motsatt av slik det er i verden. I verden er det klokskap og visdom og rikdom og ære som betyr noe. For Gud betyr dette ingenting. Ja, for Gud betyr ingenting av det vi mennesker tror at vi kan bringe ham, noe som helst.

Men for at ingen må tro at det å være enfoldig i seg selv kvalifiserer til frelsen, sier Jesus i teksten vår: "Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den Sønnen vil åpenbare det for." Her forkaster Jesus all menneskelig visdom og all menneskelig kraft i det å oppnå frelsen. Og han tar vår frelse helt og holdent i sine allmektige hender. For alle ting har han fått av Faderen – alle ting, og dermed også alt det som tjener til vår frelse.

Kristus alene er mellommannen mellom Gud og mennesker. Han er den eneste gjenløseren. Han er den eneste frelseren for menneskene. "Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved" (Apg 4,12). "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg," sa han.

Og derfor er også Jesus Kristus den eneste som gjennom sitt Ord og den Hellige Ånd gir menneskene den sanne kunnskapen om Gud. Han er den eneste som åpner hjerter og øyne og ører så vi ser og hører og forstår at vi er frelst av bare nåde, og at Gud tilgir oss vår synd. Kristus er vår eneste lærer og mester. Ingen kan ved hjelp av menneskelig visdom og forstand åpne menneskers hjerter så de ser evangeliet. Ingen andre enn han kan gi lys og fred i hjertene.

"Ja, Far, for dette var din gode vilje." Jesus priser sin himmelske Far for at han har gjort det slik, for at han har utelukket all menneskelig visdom og forstand, for at han har tatt alt i sine sterke, nådige hender. For dette er visdom over all visdom. Hva de vise og kloke ikke kunne begripe i sin klokskap, det har heller ikke de enfoldige kunnet begripe av seg selv. Evangeliet har sitt utspring bare i han som er all visdoms kilde, nemlig i Gud selv. "Hvor er så det vi kan rose oss av? All ros er utelukket" (Rom 3,27).

3. Evangeliet gir hvile og fred
"Alt har min Far overgitt meg," sier Jesus, og derfor kan han også rette den vennlige innbydelsen til alle mennesker: "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett."

Til de trette og nedtyngede, til de fattige syndere som er nedtynget av sine mange synder, sier Jesus vennlig og mildt: "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder." Til alle dem som ikke finner hvile eller frelse noe sted, sier Jesus: "Kom til meg!" Alle, uten unntak! Uansett hvor tung byrde du enn måtte ha å bære på, uansett hvor store dine synder måtte være og hvor mange de måtte være, kom til meg! For alle ting er overgitt til meg av min Far, og særlig dette å rope ut til alle trette og nedtyngede at de skal komme til meg.

Dette er ikke et tomt løfte. Herrens løfter er aldri tomme. De er alvorlig ment. Han er trofast. Han holder ord. Den som kommer til ham, støter han ikke bort. Den som tror på ham, blir aldri i evighet til skamme. Den som kommer til ham, skal ikke hungre; og den som tror på ham, skal aldri mer tørste.

Han kaller på de trette og nedtrykte, ikke for å stille nye og umulige krav til oss, ikke for å belaste oss med nye, tunge byrder, men for å gi oss hvile. Han vil gi oss den hvile vi ikke finner noe annet sted eller hos noen annen enn hos ham som er verdens Frelser.

Fins det noen bedre hvile enn å vite at alt det som måtte gjøres, er gjort? Fins det noen bedre hvile enn å kjenne at alt det som tynget oss, er blitt løftet av oss fullt og helt? Denne hvile er det han gir oss. Det er altså ikke slik at han bare hjelper oss å bære våre tunge byrder, at han bærer litt og vi resten, nei, han tar dem bort helt og holdent. For denne byrden vi her taler om, har han for lenge siden lagt på sine skuldre og båret opp på korset og derfra like ned i graven. Og der har han latt vår byrde ligge, slik at da han stod opp igjen den tredje dag, var han – og dermed også vi – fri fra byrden. Da forkynte Gud avløsningen over alle syndere, og nå gir han alle trette og nedtrykte syndere en full og hel tilgivelse. Dermed gir han våre urolige hjerter hvile, fred og glede, og vi kan vandre videre i livet lette og glade og frimodige. For Jesus har tatt bort vår tunge syndebyrde.

Lette kan vi vandre, men ikke lettsindige. For Jesus sier: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt og min byrde er lett." De trette og nedtrykte som nå har fått hvile ved at deres tunge og uutholdelige syndebyrde er tatt bort, skal nå se på ham som har tatt bort deres byrder og lære av ham.

Jesus oppfordrer oss til å lære av ham som har båret våre byrder, til å bære hverandres byrder. Det er ikke tungt og vanskelig å bære andres byrder når våre egne byrder er tatt bort. Om vi derimot har mange og tunge egne byrder å bære, da er det vanskelig å bære andres byrder. Men hos Jesus har vi fått lagt av alle våre egne tunge byrder, derfor kan vi med glede bære andres byrder.

Kristi byrde er lett. Ja, sammenlignet med lovens og syndens tunge byrde, er hans byrde lett. Selv her under korset kan vi synge vårt halleluja. For vi har fått hvile og fred i hjertene. Amen.

Tilbake til prekenarkivet       Til hovedsiden