"Det hjertet er fullt av, taler munnen." Slik lyder et ordspråk. Tenk deg at du skal fylle et glass med vann. Du begynner å helle oppi vannet, og du fortsetter å helle helt til det er fullt. Men om du ikke stopper med å helle oppi vann når det er blitt fullt, renner vannet over. Det gjør kanskje ikke så farlig, det er jo bare rent vann. Men tenk om du fyller svart kaffe oppi og du fyller og fyller helt til det renner over. Da blir det stygge kaffeflekker på duken, og de kan være vanskelig å vaske bort.

Slik er det også med hjertet og tankene våre. Det hjertet er fullt av, renner over og kommer ut av munnen vår i form av ord. Om vi tenker gode tanker i hjertet vårt, kommer det ut gode ord. Om vi tenker onde tanker, kommer det ut onde ord. Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord. Men om likevel bare ett ord er vondt, kan det gjøre mye skade.

I dagens prekentekst taler Jesus om ordene, om det som kommer over leppene våre. Han bruker et litt annet bilde for å forklare hvordan ordene våre henger sammen med det som er i hjertet vårt. Han sammenligner ordene med frukten av et tre, og han sier at om treet er godt, vil det bære god frukt, eller om det er dårlig, vil det bære dårlig frukt. "Treet kjennes på frukten," sier han.

Ja, vi vet at om vi vil avgjøre om et frukttre eller et bærtre er godt eller dårlig, må vi se på frukten. Er det sure og bitre frukter som vokser på treet, kanskje de er råtne og uspiselige, da vet vi at treet er dårlig. Men er fruktene søte og herlige og friske, vet vi at treet er godt. Bærer det i tillegg mye frukt, kan vi være helt sikre på at treet er et godt tre. Vi kjenner treet på frukten.

Slik er det også med oss mennesker. "Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde?" sier Jesus til de vantro og fiendtlige fariseerne. De var som ormeyngel. Da hadde gift i munnen sin. De slengte sine giftige ord og anklager mot Jesus hele tiden. Hvorfor gjorde de det? Fordi de var onde. De giftige ordene var et uttrykk for de onde tankene og det hatefulle sinnet de hadde. Vi kan vel si det slik at fordi de hadde så onde tanker om Jesus, kunne de ikke si noe annet enn ondt. Hjertene deres var fulle av ondskap, derfor talte de onde, løgnaktige og harde ord. De var som et dårlig tre der både roten, stammen, greinene og frukten var dårlig.

Så slik er det altså: Det er hjertets beskaffenhet som avgjør hva som kommer over leppene. Er hjertet fullt av hat, hevngjerrighet, hardhet, bitterhet og sinne, blir også vår tale deretter. Det går kanskje an for en tid å hykle og ta på seg et fint ytre og pakke ordene inn i fine fraser selv om vi innerst inne har vonde tanker. Men ved små spydige bemerkninger, ironiske kommentarer, bitte små giftige stikk, blir det snart avslørt hvordan hjertet egentlig ser ut, hvilke tanker som egentlig rører seg der inne.

Når vi taler onde ord, synder vi mot vår neste. Vi viser at vi ikke elsker ham eller henne slik vi skulle. De ukjærlige ordene avslører vårt ukjærlige hjerte. De viser at det er noe galt med hjertet vårt og tankene våre.

Også Gud kan vi synde mot med våre ord. Det gjør vi for eksempel om vi sier noe annet om Gud enn det som er sant. Om vi forvrenger det Gud har sagt om seg selv i sitt ord, om vi stryker det ut eller hopper over det, gjør vi stor skade mot Gud. Å si noe annet om Gud enn det som er sant, er å synde mot ham. Falsk lære er synd imot Gud. Og alt sammen springer ut av et ondt og vantro hjerte. Om vi altså sier onde ting om Gud og vår neste, avslører det et ondt og vantro hjerte. Jesus sier: "Et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd."

På den annen side: Om vi sier gode ting om Gud og vår neste, avslører dette et godt hjerte. Om vi har gode tanker om vår neste, om vi vil ham eller henne vel, om vi synes synd på vår neste, om vi ønsker å vise ham vår medlidenhet når han er plaget og syk og i nød, om vi er glad i ham, om vi er forsonlig og tilgivende mot ham, om vi bærer over med ham i hans svakhet, om vi har lyst til å hjelpe ham, trøste og styrke ham, hjelpe ham å bære byrdene hans, om vi betrakter vår neste som en venn, en bror eller søster – da vil dette vise seg i det vi sier. Det vil vise seg i de ordene vi bruker når vi taler med ham, og når vi taler om ham når han ikke selv er til stede. Da er vi som et godt tre som bærer gode frukter.

De gode fruktene er søte og velsmakende. De gir liv og næring. De dårlige fruktene, derimot, bryter ned og forgifter. De gode ordene som vi taler med hverandre, bygger opp. De trøster og leger sår. De styrker og gir liv. De onde ordene, derimot, bryter ned. De ødelegger og forgifter. De fører død med seg.

Om altså hjertet er fullt av godhet, kjærlighet, vennlighet, mildhet og forsonlighet, kommer dette til uttrykk i det vi sier. "Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd," sier Jesus.

Slik er det også når det gjelder Gud, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus. Er hjertet fullt av kjærlighet til ham, som er vår gode og nådige Far, til ham som har frelst oss fra alle våre synder, som av bare nåde tilgir oss alt det vi har gjort ham imot, da vil dette vise seg i det vi sier. Ja, der det fins et hjerte som er så fylt av kjærlighet til Frelseren at det renner over, der kan ikke munnen annet enn å tale om ham, tale om den kjærlighet og nåde han har vist oss, om alt det han har gjort for oss, om hans lidelse og død og oppstandelse, om korset, om alle de rike løftene han har gitt oss, om håper vi eier, om det evige livet hos Gud. Om hjertet er fylt av kjærlighet til Jesus, kan vi ikke la være å tale om ham. Kjærligheten til ham overskygger redselen vår, den manglende frimodigheten, motløsheten, svakheten og skrøpeligheten som vi kjenner hos oss selv. Det hjertet er fullt av, vil munnen tale. Slik er det, og slik vil det alltid være.

Jesus retter altså i dagens tekst søkelyset mot vår tale, mot ordene våre. Og det er ganske alvorlig det han sier til slutt i teksten: "Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig." Her ser vi hvor viktig ordene våre er. Det er ikke likegyldig hva som kommer ut av munnen. Jesus sier et annet sted at det ikke er det som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som går ut av den. Ja, det virker faktisk som at det er ordene våre som skal avgjøre dommen på dommens dag.

Jesus taler her i teksten vår loven i sin ytterste konsekvens. For å forstå disse siste versene må vi tenke på hvem det var han talte med. Det var ingen angrende syndere. Det var ikke slik som lengtet etter å få tilgivelse og fred i samvittigheten. Nei, det var hans argeste motstandere, selvgode og egenrettferdige mennesker som ikke hadde bruk for noen frelser. Like før hadde de faktisk antydet at Jesus kanskje samarbeidet med Beelsebul, høvdingen over de onde åndene, fordi han hadde drevet ut onde ånder av en som var besatt. Til slike forherdede mennesker er det Jesus taler her. Til slike egenrettferdige er det loven må bli forkynt i sin ytterste konsekvens. Og hensikten er at disse egenrettferdige, som tror så godt om seg selv, må innse hvor dårlig stilt det er med dem. De må få se hvor onde hjertene deres er. De må forstå at om de ikke får syndene tilgitt, er de fortapt.

Hadde Jesus derimot talt med angrende, fattige, avkledde syndere, ville han aldri ha talt slik som her. Han ville ikke talt om den dommen som ventet dem. For angrende, fortvilte syndere forkynte Jesus aldri loven. Han fortalte dem ikke om dommen. Til dem sa han derimot: "Syndene dine er tilgitt" (Luk 5,20). "Din tro har frelst deg. Gå i fred!" (Luk 7,50). Slik taler Jesus, vår Frelser, til alle syndere som innser sine synder og mange feil og som tar sin tilflukt til ham. Han gir dem evangeliet. Han sier til dem at syndene deres er strøket ut. Han har selv sonet straffen for dem da han døde på korset. De har derfor ingen dom i vente. De har evig liv og kommer ikke for dommen.

Dette sier han til deg og meg i dag. Vi kjenner våre mange synder. Vi kjenner stikket i samvittigheten når loven rammer oss. Vi tenker på alle de sårende ordene vi har sagt til andre. Vi gremmes over alt elendige som så ofte kommer ut av munnen vår. Jesus sier til oss: "Syndene dine er tilgitt." Ved troen på Jesus har vi evig liv og kommer ikke for dommen. Vi trenger ikke frykte eller fortvile. Nei, vi kan være glade og frimodige. "Din tro har frelst deg. Gå i fred!" sier Jesus til oss.

Bibelen sier om Jesus at det fantes ikke svik i hans munn. Jesus var uten synd, ikke bare i gjerninger, men også i ord. Han sa aldri noe galt, noe vondt, noe sårende. Kan dette sies om oss? Nei, vi vet det, dette gjelder ikke oss. Vi har ikke tall på alle de gangene vi har syndet med ordene våre, både mot Gud og mot vår neste. Også her har Jesus holdt loven fullkomment i vårt sted. Og det er hans lydighet mot loven som blir tilregnet oss. Vi som ikke holder loven, blir likevel regnet som rettferdige for Jesu Kristi skyld. Hans rettferdighet og lydighet blir tilregnet oss av bare nåde.

Så når vi leser om Jesus at han var uten synd og det ikke fantes svik i hans munn, skal vi tenke på at det var for oss han var slik. Det var i vårt sted han bare talte gode ord. Alt det Jesus gjorde, gjorde han for oss. Derfor trenger vi ikke fortvile selv om vi vet om alle de gangene vi burde ha sagt noe fint og godt i stedet for det vi sa. Jesus frelser oss også fra alle de dårlige ordene våre. For hans skyld av bare nåde er alt tilgitt.

I takknemlighet og visshet om at det er slik, kan vi derfor tale gode ord til hverandre. Vi vil si det som bygger opp i stedet for det som bryter ned. Vi vil oppmuntre, styrke, hjelpe og trøste. Vi vil rettlede mennesker med Guds ord. Vi vil forkynne Guds ord uten å legge til eller trekke fra. Vi vil forsøke å føre mennesker til Jesus ved å fortelle om ham. Vi vil bruke munnen til å tale det som mennesker virkelig trenger, nemlig evangeliet om Jesus, vår Frelser. Slik vil vi bruke munnen vår, og det vil være som gode frukter, søte, herlige, livgivende frukter som blir til nytte og hjelp for andre mennesker og til Guds ære. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet