"Hva mener dere om dette?" Slik innledes denne teksten. Det er Jesus som spør, og det er prestene og folkets eldste som må svare.

Ja, hva mener du om dette som Jesus tar opp i dag? Han forteller en lignelse om en mann som hadde to sønner. Faren gikk til den ene sønnen og sa: "Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården." "Nei, jeg vil ikke," svarte sønnen. Men senere angret han og gikk. Deretter gikk faren til den andre sønnen og ba ham om det samme. Denne sønnen svarte: "Ja, herre." Men han gikk ikke.

To ulike svar, altså, og to ulike handlinger. Den ene sa nei da faren ba ham om å arbeide i vingården, men angret seg og gikk. Den andre sa ja, men gikk ikke.

"Så hva mener dere om dette? Hvem av disse to gjorde det faren ville?" spør Jesus de jødiske prestene og folkets eldste. Spørsmålet er jo såre enkelt, og svaret sier seg selv. Den første sønnen gjorde det faren ville, ikke sant? Selv om han først sa nei, så angret han seg senere og gikk til vingården for å arbeide. Og det var nøyaktig det samme prestene og de eldste svarte Jesus. Selvfølgelig var det den første av sønnene som gjorde det faren ville. Selv om den andre først sa ja, ble det ingenting mer med ham.

Kjenner vi oss igjen i dette? Kanskje vi som er foreldre har opplevd lignende saker med våre barn? Vi har bedt dem om en tjeneste, og opplevd at de først ikke ville gjøre som vi sa, for senere å angre seg og likevel gjøre det vi ba dem om. Eller kanskje vi har opplevd det motsatte, nemlig at de sa ja med en gang, men så viste det seg at de fikk besøk av en kamerat eller venninne, og dermed glemte de helt ut hva de hadde lovet oss å gjøre.

Selv om lignelsen er meget enkel, og spørsmålet som Jesus stilte de jødiske prestene, var meget enkelt å svare på, forstår vi likevel at det er en alvorlig sak Jesus taler om. Ja, det er faktisk en veldig alvorlig sak han tar opp i denne teksten vår. For saken gjelder nemlig: Hvem gjør Faderens vilje? Hvem gjør det Gud vil?

Denne lignelsen er hentet fra en samtale som Jesus hadde med overprestene og folkets eldste på tempelplassen i Jerusalem. Handlingen finner sted på tirsdagen mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag, det vil med andre ord like før Jesus skal lide og dø.

Jesus innleder lignelsen med å spørre dem: "Hva mener dere om dette?" Hva mener dere, sier han. Hvilken oppfatning og hvilken dom vil dere felle i denne saken som jeg nå skal legge fram for dere? Med andre ord: Jødene skal selv få felle dommen i sin egen sak. For Jesus vil at de skal gå i seg selv og innse sitt hykleri og omvende seg.

Lignelsen er meget enkel. Mannen med de to sønnene, er Gud selv. Vingården som han vil at sønnene skal arbeide i, er Guds rike. Sønnene er et bilde på alle dem Gud kaller. Gud kaller mennesker til sin vingård, ikke bare for at de skal få nyte godt av vingårdens frukter, men for at de skal arbeide der. Han vil ikke at de skal gå omkring i vingården uvirksomme, uten å ha noe å gjøre, men til hver enkelt som han kaller, har han en oppgave de skal utføre. Arbeidet kan variere fra person til person, både når det gjelder hvilken type arbeid det dreier seg om og hvor stort eller omfattende arbeidet er. Gud gir ganske enkelt er arbeid som passer til den han kaller, som passer til hans eller hennes utrustning og de gaver som han har gitt. Gud setter oss aldri til et arbeid vi ikke klarer. Arbeidet er variert, men noe har alle som kalles i vingården felles: De arbeider for den samme Herre. De arbeider i den samme vingården. De arbeider med det samme mål for øye, nemlig at vingården skal bære rik frukt og utbre seg. Det er Guds inderlige vilje at mennesker skal følge hans kall og gå ut i vingården hans for å arbeide.

På hvilken måte kaller Gud arbeidere til sin vingård? Han gjør det gjennom evangeliet. Gjennom forkynnelsen av evangeliet fører den Hellige Ånd mennesker til tro på Frelseren. Katekismen sier at vi ikke kan begynne å tro på Jesus Kristus eller komme til ham av oss selv, av egen fornuft eller kraft, men den Hellige Ånd har kalt oss ved evangeliet. Når vi hører evangeliet om det Jesus har gjort for oss, at han har sonet hele vår skyld ved å lide døden på korset, når vi får høre at Gud tilgir oss alle våre synder for Jesu skyld, da skaper den Hellige Ånd tro i hjertene våre. Den Hellige Ånd gjør det slik at vi tror det vi hører og tar det til oss.

Men den som slik er kommet til tro, er blitt et Guds barn. Og ikke nok med det: Han eller hun er også blitt en arbeider i vingården som er Guds rike. Hver eneste kristen er en arbeider i Guds rikes vingård. Og på samme måten som det er den Hellige Ånd som kaller hvert menneske ved evangeliet, er det den Hellige Ånd som utruster hver arbeider i vingården ved det samme evangeliet, som gir dem kraft og lyst til arbeide for Frelseren.

I lignelsen går mannen til den ene sønnen og sier: "Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården." Dette er oppdraget vår himmelske Far gir alle dem han kaller. I det han kaller dem og av bare nåde bringer dem til tro, sier han til dem: Mine barn, min sønn, min datter, som jeg har gjenløst, som jeg har kjøpt fri, gå nå av sted i dag og arbeid i vingården min. Sørg for at mitt evangelium blir stadig mer utbredt i verden og at stadig flere mennesker får høre det, slik at de kan komme til tro på Jesus Kristus, få den samme trøst og visshet og det samme håp som dere selv har. Dette sier Herren til deg og meg. Gå av sted i dag og arbeid i mitt rike!

Hva svarer vi? Svarer vi: "Nei, jeg kan nok ikke det. Jeg duger ikke til et slikt arbeid. Jeg er for dårlig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det." Men Gud har ikke dårlige tanker om oss. Tvert imot, han har høye tanker om oss, ja, han har så høye tanker om oss at han har kalt nettopp oss til å være arbeidere i vingården sin. Du må ikke tro at han ber deg om å holde store læreforedrag for mennesker du møter. Han ber deg ganske enkelt om at du deler med mennesker det samme evangeliet som du selv har hørt og tatt imot, det klare og enkle evangeliet om ham som frelste deg og løste deg fra alle dine synder, Jesus Kristus.

Ja, det er egentlig ikke noe annet Gud ber oss om å gjøre enn å fortelle menneskene hva Gud har gjort for oss. Vi behøver ikke si mer enn den blinde mannen sa, han som Jesus hadde gjort seende: "Én ting vet jeg: Jeg var blind, men nå ser jeg. Og det er den mannen, Jesus Kristus, som har gjort meg seende." Han ber oss altså ikke om å utføre noe tungt arbeid. Det er ikke et tungt og trist budskap han ber oss om å forkynne for menneskene, men det gladeste og herligste budskap som tenkes kan, det menneskene aller mest behøver å få høre.

Så hva svarer vi når Gud kaller oss ut i sin vingård? Om vi går til lignelsen ser vi at de to sønnene svarte helt ulikt. Da faren spurte den første om han ville gå ut i vingården, svarte han trassig: "Nei, jeg vil ikke." Han kom ikke med en mengde unnskyldninger for likesom å glatte over sin uvillighet til å arbeide i vingården. Han svarte bare kort og godt nei. Han ville ikke følge farens vilje.

"Jeg vil ikke." Det er den egentlige grunn til at så mange mennesker ikke følger Guds nådige kall. De vil ikke. Deres vilje står imot Guds vilje. Faktum er at slik er det med oss alle. Av naturen vil ikke det uomvendte mennesket følge Guds kall. Bare ved at den Hellige Ånd ved et under får omvendt oss, kan vi få en annen vi få en annen vilje.

Den første sønnen ville først ikke gå ut i vingården. "Men senere angret han seg og gikk," leste vi. Da faren spurte den andre sønnen om han ville arbeide i vingården, svarte han: "Ja, herre." Eller som det egentlig står i grunnteksten: "Jeg, herre." Jeg vil gjerne arbeide i vingården din. Jeg er ikke uvillig slik som min bror. Jeg er beredt til å gjøre som du vil.

Hvilken stor forskjell det var på disse to brødrene. Den ene var først trassig og uvillig, mens den andre var villig og beredt til å hjelpe faren. Det virker jo som det var han, den siste, som var den lydige sønnen. Men nå forteller Jesus om ham at selv om han hadde sagt at han ville gå og arbeide, gjorde han det ikke. Han gikk ikke. Jesus sier ikke noe om årsaken. Han konstaterer bare faktum, nemlig at den andre sønnen først sa at han ville gå, men ikke gjorde det. Med munnen lovte han å gjøre som faren ba ham om, men han holdt ikke det han lovte.

Slik svarer altså de to sønnene i lignelsen på farens kall. Den ene sier: "Nei, jeg vil ikke," men angrer seg senere og går ut i vingården. Mens den andre sier: "Ja, herre", men går ikke. I denne lignelsen uttrykker Jesus den samme sannhet som han taler om i bergprekenen. Der sier han: "Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje" (Matt 7,21).

Det fins dessverre ganske mange som ligner den andre sønnen. Men munnen sier de ja, men de gjør ikke Faderens vilje. Hva er Faderens vilje? Det er at vi skal tro på evangeliet om Jesus Kristus og bli frelst. Og det er at vi skal gi videre evangeliet og at vi skal dele de store ting Gud har gjort mot oss, med andre. Det går an å bekjenne troen med munnen, men alt sammen er likevel bare hykleri. For om troen ikke fins i hjertet, er den død. Den er uvirksom. Det fins ikke frukter.

Slik var det med de jødiske lederne på Jesu tid, fariseerne og de skriftlærde, overprestene og folkets eldste. Det disse Jesus først og fremst sikter til i lignelsen. De hadde skinn i av gudfryktighet. De så prektige ut utenpå. De hadde munnens bekjennelse. De holdt loven og de eldstes forskrifter. De var ikke som andre syndere, tollere, ekteskapsbrytere, horer og annet pakk. Men hele deres gudfryktighet var bare et eneste stort hykleri. De sa ja til Gud med munnen, men det var ikke rett stelt med hjertet.

Jesus sier til dem i teksten vår: "For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke." Ja, døperen Johannes hadde kommet og forkynt omvendelse og syndenes forlatelse for dem. Og han hadde sagt: "Så bær da frukt som svarer til omvendelsen" (Luk 3,8). Men de hadde ikke båret noen frukt. I stedet var de nå i ferd med å legge de siste planene for hvordan de skulle kunne rydde ham som var Guds egen Sønn, av veien. Derfor er det alvor i Jesu ord til dem, for han ville så gjerne at de skulle omvende seg og bli frelst.

Hva med den første sønnen, han som først sa nei, men senere angret seg og gikk for å arbeide i vingården? Når Jesus skal forklare lignelsen, sier han til jødene: "Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere." Hva mener han? Han mener ganske enkelt at dem som først har vært ulydige mot kallet, men siden har angret seg og vendt om til Gud, kommer inn i Guds rike, mens dem som på tross av at de med munnen har vært positive og svart ja, ikke kommer inn. Det fins mange eksempler på slike som omvendte seg og trodde evangeliet. Evangelisten Matteus som skrev dette evangeliet, var selv blant disse tollerne Jesus taler om. Tolleren Sakkeus er et annet eksempel, skjøgen Maria Magdalena likeså, kristenforfølgeren Paulus, morderen og ekteskapsbryteren David, osv. Vi finner det samme i lignelsen om den fortapte sønnen som vendte hjem til sin fars hus. Vi husker også at det i den samme lignelsen fortelles om en hjemmeværende sønn, som alltid hadde vært hjemme hos faren, men som ble sur og bitter da faren tok så godt imot den fortapte sønnen. Og i dagens evangelium har vi lest om fariseeren og tolleren i templet. Overalt finner vi eksempler på mennesker som fra å være uvillige, ble villige, som gjennom Guds mektige inngripen ble omvendt og fulgte Guds kall.

Spørsmålet vi må stille oss selv, er da: Hvem av disse ligner vi? Hver dag må jeg stille meg selv dette spørsmålet: Hvem er jeg lik? Er jeg kanskje som den andre av de to sønnene? Er hele kristenlivet mitt bare et eneste hykleri og bedrageri? Søndag etter søndag forkynner jeg Guds ord, men tror jeg selv det jeg forkynner? Vi samles til gudstjeneste, sammen bekjenner vi troen med munnen, vi synger og ber sammen, vi hører Ordet, vi deltar i nattverden, men er alt sammen likevel bare hykleri? Er vi slike som sier: Herre, Herre! men ikke gjør vår himmelske Fars vilje? Tror vi evangeliet hver for oss for vår egen del? Vi vet at Jesus døde for verden, men tror vi at han døde for oss? Vi vet at Gud kaller mennesker til å arbeide i sitt rike, til å være med å utbre evangeliet, men tror vi at han kaller oss, at han også har et arbeid til oss?

Guds ord får oss til å stille ransakende spørsmål. Det avslører alt hykleri og all falsk gudsdyrkelse. Men Ordet får oss ikke bare til å stille spørsmålene, det hjelper oss også å besvare dem. Om jeg har vanskelig for å tro at Jesus døde for meg, og du har vanskelig for å tro at han døde for deg, da sier Guds ord at det var nettopp det han gjorde. Han døde for alle syndere uten unntak. Er jeg en synder? Er du en synder? Om vi må svaret ja, da er det helt sikkert at han døde for deg og meg. Og om Jesus døde for deg og meg, da er du og jeg frelst og fri ifra synden, dommen og døden. Vi er forsonet med Gud. Vi er rene og rettferdige, himmelen verdige. Vi er tilgitt. Vi trenger ikke tvile ett sekund på at det er slik, for Ordet sier det. Guds ord som aldri kan ta feil eller lyve, sier det: Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere. Han kom for å oppsøke det som var fortapt og frelse det.

Og om det er slik, om vi er Guds barn av bare nåde for Jesu Kristi skyld, da tilhører vi Gud. Vi er hans eiendom, og vi er medlemmer i hans rike. Vi er en liten stein på det store byggverket som heter Guds rike, og hver liten stein er viktig og nødvendig. Hver eneste en av oss har hver sin viktige funksjon å utføre. Hvilken funksjon er det? Ja, som jeg sa varierer det fra person til person, men felles for oss alle er at vi er steiner på det samme byggverket. Vi er medlemmer i det samme riket. Vi vil at det skal vokse og utbre seg.

Må Gud velsigne oss alle så vi med frimodighet og glede, og i takknemlig til ham som døde for oss, utfyller den plassen vi har fått i Guds rike. Må han gi oss kraft til å møte motgang, og styrke til å bære korset og trengslene som alltid vil møte den som følger etter i Jesu fotspor. Han er med oss alle dager inntil verdens ende. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet