Mange tror de er forberedt, 
men kommer 
for sent!

Vi kan være sikre på 
at vi er forberedt!

"Våk derfor"!

Vær forberedt på Herrens gjenkomst

Preken over Matt 25,1-13
Søndag før domssøndag

Pleier du å komme for sent? Er du blant dem som har problemer med å komme presis? Det fins noen mennesker som har vansker med å holde tiden. De pleier som regel å komme noen minutter for sent. Det er ikke alltid det får så alvorlige konsekvenser. Å komme for sent til skolen en gang i blant gir kanskje et kryss i protokollen, men ikke noe mer. Å komme for sent til et avtalt møte, kan kanskje føre til irritasjon hos de andre. Å komme for sent til bussen, medfører kanskje at vi kommer en halv time for sent hjem til middag. Å komme for sent til flyet, betyr kanskje at hele reisen går i vasken.

Da jeg gikk på gymnaset, hadde vi en lærer som ble så lei av at enkelte elever alltid kom for sent til timene, at han låste døren fra innsiden etter at de fleste var kommet på plass. De som kom for sent, fikk dermed ikke være med på timen og måtte stå utenfor resten av timen.

I dag forteller Jesus en lignelse om noen som kom for sent. Og det var virkelig alvorlig, for de kom for sent til bryllupsfesten, til den store bryllupsfesten, til den evige bryllupsfesten hos Gud i himmelen. Å komme for sent til den festen er forferdelig alvorlig. Det er mye alvorligere enn de aller fleste mennesker i dag forstår.

Jesus vil i dag advare oss mot å komme for sent til den festen. Han vil formane oss så vi ikke er uforberedt når han kommer tilbake for å hente oss inn til festen.

1. Mange tror de er forberedt, men kommer for sent
Vår forventning gjelder ikke bare dette livet. Vi har et håp om at ved tidens ende står Jesus Kristus, vår Frelser, og innbyr oss til fest. Vårt håp er den store bryllupsfesten i himmelen, som dagens evangelium forteller oss om.

Helt bevisst ligner Jesus vårt håp, den evige saligheten, det evige livet, med et bryllup. For et bryllup er jo virkelig en fest. Da er det sang og glede. Og det er ikke et hvilket som helst bryllup Jesus innbyr oss til. Det er vår Frelser som er brudgommen og alle de troende som er hans brud. Da har lidelser og sorger ikke noen plass mer. Da er det slutt på alt det som plager oss nå. Da skal Gud "tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." Slik beskriver apostelen Johannes denne festen i Bibelens siste bok (Åp 21,4).

Denne festen er vårt håp. Det er dette som er målet for hele vår livsvandring. Ved slutten av livet vårt er det den evige herligheten som venter oss. Det er dette vi venter på! Det er dette vi ser fram imot med forventning!

Men som vi ser av dagens evangelium med lignelsen om de fem klok og de fem uforstandige brudepikene, fins det også en annen side ved framtiden. Jesus taler om de tomme lampene, de lampene som det ikke var olje på. Dette er jo en veldig alvorlig tekst. Det fins en stor kontrast i lignelsen. Fem brudepiker var kloke, sier Jesus, for de hadde tatt olje med på lampene slik at da brudgommen kom, var de klar til å møte ham. De fem andre var uforstandige for de hadde ikke tatt olje med på lampene, slik at da brudgommen kom midt på natten, kunne de ikke tenne lampene sine, og de fikk ikke bli med inn i bryllupssalen og inn til bryllupsfesten.

Det var egentlig ikke så mye som skilte de fem kloke fra de fem uforstandige brudepikene. Det står at alle ti tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Og ettersom det trakk ut før han kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Alle hadde på én måte gjort seg klar. De hadde sikkert kledd seg opp og gjort seg fine, alle sammen. Så rent ytre sett var det egentlig ingenting som skilte de kloke fra de uforstandige. Det gikk ikke an å se forskjellen mellom dem. Først da brudgommen kom, ble det klart at det var en forskjell. Først da ble det klart at de fem kloke hadde noe som de fem uforstandige ikke hadde. Da brudgommen kom, var de fem kloke brudepikene forberedt. De hadde olje til lampene sine og kunne tenne dem opp. De andre hadde ikke olje til lampene. Den eneste forskjellen ligger altså i oljen på lampene. Av denne lignelsen går det ikke an å lese ut noen annen forskjell mellom de som får være med inn i bryllupssalen og de som ikke får være med.

Med denne lignelsen vil Jesus advare oss. Han vil fortelle oss at det fins noe som heter for sent. Mange tenker kanskje som så at det er jo aldri for sent å omvende seg. Det er aldri for sent å bli en kristen. "Jeg har ikke tid nå, men vil nok gjøre det senere." Men da kan det være for sent. Jesus kan komme igjen når som helst. Ja, han sier flere steder i Bibelen at den dagen og timen kjenner ingen. Ingen vet når han kommer. Han kommer uventet, som en tyv om natten.

Bibelen sier at "det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ´Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.´" Til dette svarer Bibelen: "Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." Og vi leser videre: "Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset" (2 Pet 3,4ff).

Fred, fred, og ingen fare! er det mange som sier. Ta det med ro! tenker mange. Men det er farlig. Det er livsfarlig, i ordets rette betydning! For dersom vi ikke er forberedt når Jesus kommer igjen, er det for sent! Kommer vi for sent til bussen, er det litt irriterende med det samme, men pytt, pytt, det går sikkert en ny buss snart. Kommer vi for sent til den himmelske bryllupsfesten, får vi ingen ny sjanse. Da er det for evig for sent! Dette er den alvorlige sannheten som denne lignelsen vil fortelle oss.

2. Vi kan være sikre på at vi er forberedt
De som kom for sent, fikk høre av Herren: "Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke." Å være kjent av Gud, er en stor trøst. "Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min," sier Herren gjennom profeten Jesaja (Jes 43,1). Når du er kjent av Gud, tilhører du ham, og han gir deg alt som er hans. Men de uforstandige brudepikene fikk høre: "Jeg kjenner dere ikke!" For dem var himmeldøren stengt, og de fikk ikke være med i den evige bryllupsfesten. Da betydde det ingenting om de også hadde tilhørt den ytre kirken. Dersom vi ikke har noe annet å trøste oss til enn at vi tilhører kirken og lever så godt vi kan, dersom hele vår kristendom bare er et ytre skall uten innhold, er vi som de uforstandige brudepikene, og vi må stå utenfor. Da er vi ikke forberedt.

Men må vi da alltid leve i uvisshet om vi er forberedt eller ikke til Jesu gjenkomst? Må vi alltid ha en uro inni oss når det gjelder himmelen? Ja, hvordan er det med deg? Er du sikker på at du skal få være med Jesus inn til den evige festen i himmelen? Eller er du kanskje litt i tvil?

Hør, vi kan være sikre på at vi er forberedt. Hvordan kan vi være sikre? Hvordan kunne de fem kloke brudepikene være sikre på at de var vel forberedt til å møte brudgommen? De hadde tatt olje med til lampene, ikke sant! Og da var de forberedt.

Det har vært servert mange forskjellige tolkningsforsøk angående denne oljen. Hva er den et bilde på? Egentlig er det ikke så vanskelig. Dersom vi lar Skriften få tolke seg selv, vet vi hva det er som utgjør forskjellen mellom mennesker sett fra evighetens synsvinkel. Jesus sier et annet sted: "Den som tror, skal bli frelst, den som ikke tror, skal bli fordømt" (Mark 16,16). Oljen er ganske enkelt et bilde på troen – troen på Jesus. Den er et bilde på den faste, men enkle tillit til at på den ytterste dagen skal Jesus komme igjen for å hente oss hjem til sin evige herlighet.

Også de kloke brudepikene sovnet, men de hadde fortsatt olje, det vil si de sluttet ikke å tro på Frelseren selv om det trakk ut med hans ankomst. De var klar da han kom. Hele tiden visste de at det var ham de ventet på, han som hadde frelst dem fra all synd ved sitt blod, og som snart skulle komme for å gi dem plass ved det himmelske bryllupsbordet.

Troen er det altså som utgjør forskjellen i denne lignelsen. Jesus sier at de som tok olje med på lampene sine var kloke. Ja, for det er jo klokt å forberede seg på framtiden nå. Det er ikke klokt å leve dag etter dag uten tanke på det som skal komme. Det er rett og slett uforstandig å leve som om dette livet var alt.

Er så jeg forberedt, lurer du kanskje på? "Hver den som tror, skal bli frelst," sier Jesus. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." Slik leste vi i kor ved innledningen til gudstjenesten. Tror du i ditt hjerte at Jesus døde for deg og at du får all din synd tilgitt ved hans blod, da er du også forberedt. Du har olje på lampen. Brudgommen Jesus kan bare komme. Du har ingenting å frykte. Du kommer ikke for sent. Du får være med i den himmelske bryllupsfesten. Du slipper å stå utenfor.

Selv om vi kanskje har kommet en del for sent i livet, det vil si: selv om livet vårt ikke alltid har vært perfekt og vi har snublet og falt mang en gang, kommer vi ikke for sent til den himmelske bryllupsfesten. Hvorfor? Fordi vi tror på ham som reiser opp den som har falt. Vi tror på ham som tilgir synd, på ham som med sitt dyre blod har kjøpt oss fri fra synden, døden og helvetet.

3. "Våk derfor!"
"Våk derfor!" sier Jesus til slutt som en konklusjon på denne lignelsen. Våk, vær forberedt, ha olje på lampen din! Gå til kjøpmannen og skaff deg olje mens det ennå er tid! Gå til Jesus! La ham gi deg olje! La ham få fylle lampen din på ny! Ja, for hos ham fins det nok av olje. Hos ham kan hvert menneske finne nåde og fred. Evangeliet gjelder alle. Han døde for alle. Det fins ikke ett menneske som han ikke har dødt for. Og han vil så gjerne at alle skal være klar til å møte ham når han kommer tilbake. Han vil ikke at noen skal stå utenfor.

La oss derfor gå til ham for å få olje mens det ennå er tid. Det er gjennom sitt Ord Gud styrker troen i oss. Gjennom evangeliet om Jesus Kristus får vi tro og håp. Evangeliet i Ordet og sakramentene er derfor det stedet vi har fått der vi kan fylle våre lamper med olje og holde troens flamme brennende i oss.

Våk, sier Jesus, fyll olje på lampene! Og kristne som våker, er kristne som ber. Hvor ofte står vel ikke disse to tingene ved siden av hverandre i Bibelen: "Våk og be!" Vi vet jo hvor ofte Jesus selv bad til sin himmelske Far. Vi vet hvordan han tok seg tid til å samtale med sin Far. Ja, i bønnen kan vi puste ut midt i livets strev. I bønnen kan vi legge alt som plager oss, over på vår himmelske Far. Vi kan gi ham all vår angst, alle våre sorger, alle våre bekymringer. Alt kan vi kaste på ham som har omsorg for oss. Og så kan vi få kraft til å vente, kraft til å våke, kraft til å holde ut. "Våk!" sier Jesus. "Våk og be! For jeg kommer snart!"

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)