Negative
overraskelser
for de vantro

Positive
overraskelser
for de troende

Hvordan tror du at du vil reagere når Jesus kommer igjen? Hvilken reaksjon vil være den mest fremtredende? Selvfølgelig – mange mennesker vil reagere med frykt og fortvilelse, mens alle de som venter på Jesu gjenkomst, vil reagere med glede og jubel.

Likevel tror jeg at det like mye er en annen reaksjon som vil være fremtredende. Mange mennesker, ja, kanskje alle mennesker, oss selv inkludert, vil bli meget overrasket på den dagen.

Jeg husker da de første menneskene som hadde vært på månen kom tilbake til jorden igjen, var det mange som ventet at de skulle bringe noe spesielt med seg fra månen. De håpet at astronautene ville ha med seg noen overraskelser – geologiske data som hittil hadde vært ukjent for forskerne, prøver av månestøv blandet med gull eller andre edle metaller, eller nye oppdagelser som ville avdekke mange av mysteriene angående universets tilblivelse. Men på mange måter ble de første månefarernes gjenkomst til jorden ganske skuffende. De hadde ikke funnet noe særlig interessant, ikke noe gull eller annet edelt metall, ingen store oppdagelser av noe slag. Alt var egentlig ganske kjedelig og trivielt.

Slik vil det ikke bli når Jesus kommer igjen. Den dagen vil bli full av overraskelser. Og den vil ikke bare bli en overraskelse i seg selv for alle de som ikke venter på hans gjenkomst, men den vil også bli full av overraskelser for oss som tror på ham og går og venter på hans gjenkomst.

KRISTI GJENKOMST – 
EN DAG FULL AV OVERRASKELSER
1. Negative overraskelser for de vantro
2. Positive overraskelser for de troende

1. Negative overraskelser for de vantro
Bibelen er meget klar når det gjelder tidspunktet for den ytterste dagen, den dagen Jesus skal komme igjen. Bibelen sier mange steder at den dagen kjenner ganske enkelt ingen, bare Gud selv. "Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen!" Dette er Bibelens klare formaninger til oss som lever. Jesus sier: "Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når på natten tyven kommer, ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det" (Matt 24,42-44).

Fordi den ytterste dagen er ukjent for alle mennesker, vil den bli en overraskelse for alle mennesker. Fordi Jesus kommer i den time vi "ikke venter det", vil vi bli forbløffet når han kommer. Men for alle de troende vil overraskelsen ganske snart gå over i glede og jubel. For de vantro, derimot, vil den dagen bli en dag fylt med negative overraskelser som vil ende med fortvilelse og forferdelse.

Fram til den dagen har de levd i sus og dus, i likegyldighet og sorgløshet, i uvitenhet og vantro. De har ikke brydd seg om alle tegnene som så tydelig varsler at den dagen er nær. De har overhodet ikke brydd seg om troende kristnes formaninger og advarsler. Om de overhode har giddet reflektere over evigheten, har de lullet seg inn i et stort selvbedrag. De har tenkt som så at det går nok bra uansett. Mitt liv er sikkert godt nok. Gud er da ikke så streng at han fordømmer noen. Det fins ikke noe helvetet. En kjærlig Gud sender da ingen til helvetet, osv.

Dagens evangelium viser med all tydelighet hvor negativt overrasket de vantro vil bli på den ytterste dagen. For når Jesus sier til dem: "Jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg," så blir de meget overrasket. Og de svarer ham: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?" Det er som om de vil si: "Hva mener du, Jesus? Du kan da ikke mene at vi aldri har gjort noe godt? Du kan da ikke mene at vi ikke har noen gode gjerninger som kommer i betraktning?"

Til stor overraskelse for de vantro framhever Jesus deres mangel på gode gjerninger. Ja, for deres mangel på gode gjerninger beviser deres mangel på tro. Hvor det ikke fins kristne gjerninger i et menneskes liv, fins det heller ingen kristen tro i hjertet. Jakob underviser om dette i sitt brev, og han skriver der blant annet: "Tro er til ingen nytte uten gjerningene" (Jak 2,19). Gjerningene er frukten på troens tre. Et tre som ikke bærer frukt, er et dødt tre. En tro som ikke er virksom i kjærlighet, er en død tro.

Hvorfor er det slik? Ja, hvorfor er dommen over de vantro så klar og utvetydig? Fordi den som ikke tror, mangler Kristi rettferdighet. Og Kristi rettferdighet er den eneste rettferdighet det nytter å komme med fram for Guds domstol. Ingen annen rettferdighet er god nok. Og det er bare gjennom troen på Jesus Kristus, vi får hans rettferdighet.

De vantros svar til Jesus avslører dem, og dette svaret viser hvorfor de vil bli så overrasket på den ytterste dagen. Med all tydelighet bretter de ut hva som egentlig har bodd i hjertene deres. De vil ikke høre tale om forsømmelser fra sin side. De forsvarer seg selv. De er jo syndfrie. De er rettferdige. De har jo gjort så mye godt. Hvilken overraskelse er det ikke da å få høre Jesus si til dem: "Gå fra bort fra meg, til den evige ild! Dere er utelukket fra himmelen." Mange av dem skal komme til å si: "Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?" Hvilken skuffelse da å få høre Jesus svare dem rett ut: "Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!" (Matt 7,22-23).

2. Positive overraskelser for de troende
For alle som tror, derimot, vil Jesu gjenkomst bety en rekke store og forbløffende overraskelser. Ikke bare vil selve dagen komme overraskende, men det som skal skje både på den dagen og den tiden som følger etter, vil bli en endeløs rekke med store, fantastiske og gledelige overraskelser. Alt det vi har opplevd av overraskelser her på jorden, vil blekne i forhold.

Dagens evangelium sier at når Jesus kommer igjen, skal han samle alle mennesker foran seg, og han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene. De troende skal han stille til høyre for seg, og de vantro til venstre. Bare dette at de troende skal bli stilt på Jesu høyre side, vil være en stor overraskelse for dem. Men hvordan kan det være overraskelse? tenker du kanskje. Har vi ikke allerede mange ganger blitt forberedt på at det er nettopp dette vi har vi vente? Vi vet jo at når Jesus kommer tilbake, skal det bli et skille blant menneskene som ikke går etter rase, sosial klasse, hudfarge eller noen andre ytre ting, men bare etter hjertets forhold til ham, slik som det står skrevet: "Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham" (Joh 3,36).

Men selv om Gud har forberedt oss på dette i sitt Ord, vil det likevel bli en fantastisk overraskelse at vi plutselig befinner oss sammen med alle de hellige, med Abraham, Isak og Jakob, ja, med alle troende som er dødt i troen på sin Frelser. Det er en som har sagt det slik: Når vi kommer til himmelen, skal vi få oss mang en overraskelse. Først vil vi bli overrasket over ikke å finne noen som vi hadde ventet å finne der. Dernest vil vi bli overrasket over å finne noen som vi overhodet ikke hadde ventet å finne der. Men den aller største overraskelsen vil bli å finne oss selv der.

Hvordan kan det ha seg at jeg som kjenner meg så uverdig, som vet om mine mange synder og som så mang en gang har tvilt på at jeg ville nå fram til himmelen, nå plutselig blir stilt opp på Frelserens høyre side? Hvorfor skal jeg så ufortjent få høre disse herlige ordene: "Kom hit, du som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er i gjort i stand til deg fra verdens grunnvoll ble lagt"?

I dagens evangelium kommer denne overraskelsen tydelig til uttrykk i de troendes svar til Jesus. Jesus sier til dem: "Jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Meget overrasket skal de rettferdige da svare ham: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremme og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" Det er som om de vil si: Herre, når gjorde vi alt dette mot deg? Vi vet ikke om noe godt vi har gjort mot deg?

De har gjort gode gjerninger, drevet av sin brennende kjærlighet til ham som elsket dem først og gav sitt liv for dem. Men de har ikke telt gjerningene sine. De har ikke gått rundt og husket på dem. De har ikke speilt seg selv i dem. De har ikke gjort så mye godt for å få ære av Gud og berømmelse blant mennesker. Men likevel er ikke én eneste av deres uselviske gjerninger glemt. De er nemlig gjort i tro og kjærlighet til ham som led og døde for dem. Av takknemlighet til sin gode og nådige Frelser har de gjort alt, uten tanke på lønn, uten tanke på å få noe igjen for det.

Det er klart at det vil bli en stor overraskelse da å få høre av Jesus: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt."

Her i livet har vi ofte opplevd at vårt håp og vår tro er blitt latterliggjort. Og vi har ofte begynt å tvile i oss selv. Selv om vi forsøker å glede oss dag for dag over Guds nåde og tilgivelse, blir vi så ofte forstyrret av tvil og usikkerhet. Her lever vi jo bare i tro. Vi har enda ikke sett oppfyllelsen. Vårt håp om himmelen og det evige livet hos Gud grunner seg bare på Guds skrevne ord i Bibelen. Så når vi på den ytterste dagen skal få høre hans egen røst uttale velsignelsene og den nådige innbydelsen om å ta i eie det vi gjennom hele livet har gått og håpet på, vil dette bli en stor og gledelig overraskelse. Det vil bli en lettelse å se at håpet vi klamret oss til under mye tvil og svakhet her i livet, var ikke nytteløst.

Tenk på den fortapte sønnen. Han fikk seg en stor overraskelse da han kom hjem til sin far! Med skjelvende hjerte gikk han hjemover. Han hadde ingen store forventninger. Han visste at han hadde sløst bort hele arven i et syndig liv. Han ville bare be faren om å få lov til å være en av leiekarene og arbeiderne. Men da faren sprang imot ham for å ønske ham velkommen hjem, la armene sine omkring ham og kysset ham, tok på ham de fineste klærne og sandalene og gav ham en ring på fingeren, ja, til og med stelte i stand til en stor fest for å feire hjemkomsten hans i det han sa: "Denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen", kan vi ikke da forestille oss hvor overveldet denne angrende sønnen må ha blitt? Ikke i sine villeste fantasier hadde han ventet en slik mottakelse!

Tror du at vi vil bli mindre overrasket på den dagen når Jesus skal hilse oss uverdige syndere velkommen med disse herlige ordene: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt"? Nå lever vi bare i troen, og denne tro er ofte blandet med tvil. Når vi skal høre det fra hans egen munn, er det ikke lenger bare tale om tro, men da vil det bli en velsignet realitet!

Men den største overraskelsen på den dagen, vil likevel bli det som kommer etter. Det står til slutt i dagens evangelium at de rettferdige skal gå inn til evig liv. Har du noen gang prøvd å forestille deg hva du har i vente i himmelen? Noe vet vi av Guds ord: "Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte" (Åp 21,4). Jesus sa en gang at "i min Fars hus er det mange rom" (Joh 14,2), og han har kalt det stedet vi skal komme til for "Paradis" (Luk 23,43). Og for alle dem som har slitt og kjempet her i livet, er det godt å høre om den evige hvilen i himmelen (Åp 14,13). Så vi vet altså noe om himmelen. Vi vet at det ikke skal være død mer, ikke sorg mer, ikke skrik eller smerte mer. Det skal ikke bli trangt i himmelen. Det skal ikke være stress i himmelen. Himmelen er som Paradis.

Likevel kommer alt det vi har forsøkt å forestille oss om himmelen, til å blekne mot slik det virkelig blir å få stige inn der. Det vil bli den største av alle overraskelser. Tenk hvilken dag dette skal bli for oss alle!

Men får jeg lov til å tro at dette skal bli mitt, tenker du kanskje. Ja, for han som skal komme for å dømme levende og døde, er den samme som døde for oss på korset. Han er vår gode og nådige Frelser. "Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt?" spør Paulus, og han svarer: "Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd" (Rom 8,33-34). Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)