PREKEN OVER MATT 28,1-10 - 1. påskedag

En del mennesker liker å henge seg opp i det de ser på som motsigelser i Skriften. Blant annet er det en del teologer som gjør veldig mye vesen av at evangelistene ikke synes å være enig i hvor mange engler som åpenbarte seg for kvinnene som kom til graven. Mens Matteus og Markus hevder at det var én engel, forteller Lukas at det var to engler som viste seg for kvinnene. Etter min mening er det fullstendig dårskap av såkalte lærde teologer å henge seg opp i slike ting. Som en kommentator så viselig har påpekt: "Ser ikke disse kalde motstanderne av Guds ord at evangelistene ikke bryr seg om å telle engler? Hele graven, hele området omkring graven var full av usynlige engler. Det var ikke bare to engler, men millioner av dem. En gang åpenbarte en av englene seg på ett sted, en annen gang to på et annet sted."

Likevel fins det en interessant og lærerik "motsigelse" i påskeevangeliet. Engelen kommer nemlig med to vidt forskjellige oppdrag til kvinnene, to oppdrag som imidlertid er i fullkommen harmoni med hverandre. Først sier engelen: "Kom og se stedet hvor han lå!" Deretter sier han: "Skynd dere av sted og fortell dette!"

ENGELENS PÅSKEBUDSKAP
1. "Kom og se det!"
2. "Gå og fortell det!"

1. Kom og se det!
"Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven." Det var nok den tyngste veien de noen gang hadde gått i sitt liv, disse to kvinnene. De kom for å se til graven til ham som de hadde satt hele sitt håp til og som hadde vist dem så stor kjærlighet. Men midt i denne store sorgen hadde de også en liten bekymring, nemlig: "Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?" Det er jo ofte slik at vi konsentrerer oss om livets mange små bekymringer og bagateller for å slippe å ta inn over oss de store sorgene.

Men kvinnene behøvde ikke bekymre seg. De behøvde ikke bekymre seg verken om de små tingene eller den virkelig store sorgen. Gud hadde allerede gjort alt for å slukke deres sorg, og vende kvinnenes sorg til glede. Den lille bekymringen – steinen foran graven – hadde han ganske enkelt skjøvet til side slik at den ikke lenger lå i veien. Steinen skulle ikke ligge der å stenge for dem slik at de ikke skulle få se at det overhode ikke fantes noen som helst grunn til sorg, men at deres glede kunne være fullkommen.

"Kom og se det!" Ja, vi vil også følge kvinnene inn i hagen og se det med våre åndelige øyne. Fordi oppstandelsen i seg selv er en så stor hemmelighet, et så stort guddommelig under, at det menneskelige øye ikke kan se det, har Gud latt det skje et betydningsfullt og synlig tegn i forbindelse med hans oppstandelse.

"Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen." I Det gamle testamentet kalles jorden for Guds fotskammel. Da Guds Sønn døde på korset skalv den. Nå, da han stod opp igjen fra graven, skalv den på ny. Og Bibelen sier at jorden også skal skjelve når Jesus kommer igjen. Da Guds Sønn døde, skalv jorden likesom av smerte og forskrekkelse. Da han stod opp igjen, skalv jorden av jubel og glede. Når han kommer tilbake igjen, skal den skjelve av angst og fortvilelse.

Jesus sa en gang at dersom mennesker sluttet å forkynne Guds ord, skulle steinene tale. Vi kan godt si at når mennesker ikke lar seg ryste verken av Kristi død eller av hans oppstandelse men i stedet forholder seg totalt likegyldig til dette, lar Gud i stedet jorden bli rystet.

Jorden skalv da Jesus stod opp fra de døde. Død materie kom i sterk bevegelse da Gud sendte sine budbærere, englene, for å åpenbare dette for kvinnene. På samme måte blir døde hjerter satt i sterk bevegelse når Gud sender sin Hellige Ånd inn i menneskers hjerter og åpenbarer påskebudskapet for dem. Vi rystes i dypet av vårt hjerte når vi får se at det var for våre synders skyld Gud sendte sin Sønn inn i døden på korset. Og vi blir fylt av en usigelig glede når vi ser at Gud ikke lot sin Sønn bli værende i graven, men vekte ham seierrik opp fra de døde for vår rettferdiggjørelses skyld. Våre hjerter fylles av en uendelig glede når vi ser at syndene våre er sonet og skylden betalt, og vi skal ikke lenger dø, men leve.

Vi leser at "en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den." Hvorfor rullet han steinen til side? Helt sikkert ikke fordi Jesus ellers ikke hadde kunnet gå ut av graven. Oppstandelsen hadde allerede skjedd. Graven var allerede tom, da steinen ble rullet til side. Likesom Jesus senere samme dag kom til disiplene gjennom stengte dører, gikk han helt sikkert ut av graven mens steinen fortsatt lå foran åpningen. Men som vi allerede har sagt, ble steinen rullet til side for at alle som kom til graven skulle se at den var tom. Kvinnene, som kom først til graven, skulle få se det. Johannes skulle få se det. Og ikke minst: Peter skulle få se det. Han som var full av anger og sorg over sine feige og ynkelige fornektelse, av Jesus den natten han ble tatt til fange, skulle få se at Frelseren hans ikke lenger var i graven. Det skulle ikke være noen tvil for alle som sørget over sine synder. Graven var tom.

Like før Jesus døde på korset på Langfredag, ropte han ut: "Det er fullbrakt!" Frelsesverket var fullbrakt i og med hans fullkomne liv i vårt sted og hans uskyldige strafflidelse i vårt sted. Hvor kommer så oppstandelsen inn når det gjelder frelsesverket? Det ligger på et annet plan. Jesu seierrike oppstandelse er Guds bekreftelse og bevis på at Jesus hadde betalt vår skyld. Den er Guds garanti på at hele vår store, ubetalelige gjeld var gjort opp til siste øre. Gud reiste Jesus opp fra de døde for å bekrefte at hans Sønns offer for synden var godt nok. Og ikke nok med det: Jesu oppstandelse fra de døde er Guds kraftige avløsningsord som han forkynte for hele verden. Paulus skriver at Kristus ble "overgitt til døden for våre synders skyld og oppreist for vår rettferdiggjørelses skyld" (Rom 4,25). Etter Kristi oppstandelse fra de døde er det ikke lenger noen tvil. Gud er en forsonet Gud. Synden er sonet. Skylden er betalt. Du og jeg og alle syndere er erklært rettferdige for Kristi skyld.

Og derfor kan engelen si til kvinnene som kommer ut til graven: "Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" Et slikt mektig budskap har aldri noen gang blitt uttalt ved en grav. Er det noe vi mennesker vet, er det at en død ligger i den graven hvor han eller hun er blitt lagt. Men her får kvinnene høre det motsatte: "Han er ikke her. Han er ikke blant de døde. Vil dere finne Jesus, må dere søke et helt annet sted enn her i graven. For han er ikke blant de døde."

"Han er oppstått, slik som han sa." Ja, for han hadde sagt det mange ganger at han skulle stå opp igjen. Men disiplene hadde vært så trege til å tro hans ord og løfter. De kunne ikke fatte at det kunne være sant at han først skulle måtte lide og dø på korset, men deretter stå opp igjen fra graven den tredje dagen. De nektet å tro det. Men nå hadde det skjedd. For tre dager siden var han blitt tatt til fange og drept av soldatene. Men nå var han stått opp igjen, nøyaktig slik som han hadde sagt. Det var ingen tvil om at hans ord hadde vært sanne. Han var ingen bedrager. Han hadde ikke stått der som et annet menneske og lovet disiplene ting som ikke ville skje. Alle hans Ord er sannhet. Alt det han sier, kan vi stole på (Salme 33,4).

Hvor vanskelig har ikke vi mennesker for å tro Guds ord? Hvor vanskelig har vi ikke for å tvile på at det er rett når Gud lover oss frelse og evig liv? Kristi oppstandelse fra de døde er et kraftig bevis for at Guds ord er sannhet. Han sto opp, slik som han hadde sagt. Det var ikke bare tomme ord og løfter. Det han hadde sagt, skjedde. Kan vi da tvile på at det han har lovet oss og tilsagt oss, er sant? Kan vi tvile på at når han lover oss himmelen og den evige frelsen så vil han også gi oss det?

"Kom og se stedet hvor han lå! Kom og se den tomme graven!" Guds ord er sant. Alle hans ord og løfter er sanne. Jesus Kristus er oppstått, slik som han hadde sagt.

2. Gå og fortell det!
"Kom og se den tomme graven," sa engelen til kvinnene. Men hva skulle så skje? Skulle de bare gå rolig hjem hver til sitt? Graven var tom, ja vel, men var det alt?

"Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde," sa engelen til kvinnene. Og når de like etterpå møter den oppstandne Jesus selv, gjentar han engelens budskap: "Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg" (vers 10).

Engelens påskebudskap lyder altså: "Kom og se den tomme graven!" Men det måtte ikke stoppe der. Dette var ikke nok. Det var ikke nok at kvinnene fikk se den tomme graven. Alle måtte få vite dette. Det måtte ikke holdes hemmelig for noen. Derfor fikk de oppdraget: Gå og fortell om den tomme graven!

Dette oppdraget gjelder fortsatt. Det gjelder oss som tilhører St Lukas ev-luth forsamling i Stavanger. Det gjelder alle kristne til alle tider. Gå og fortell at Jesus Kristus, han som døde for alle menneskers synder, han er oppstått fra de døde. Vi har en levende Frelser. Buddha er død. Muhammed er død. Alle religionsstiftere er døde. Men vår Frelser lever. Vår Frelser lever og er med oss alle dager inntil verdens ende.

Det fins nok av dem som tviler på budskapet vårt. Kanskje du er blant dem som har problemer med å tro på oppstandelsen. Kanskje du ofte tviler på dette med den tomme graven. Også disiplene tvilte. Hos Markus kan vi lese at da Maria Magdalena hadde gjort som engelen hadde sagt at hun skulle gjøre, nemlig gått til disiplene og fortalt om den tomme graven, står det at de trodde det ikke (Mark 16,11). Og da de to Emmaus-vandrerne kom og fortalte de andre disiplene at de hadde sett ham, trodde de ikke dem heller (16,13). Da så Jesus selv viste seg for disiplene mens de satt til bords, bebreidet ham den at de var så vantro "og ikke hadde trodd dem som hadde sett at han var oppstått" (16,14).

Thomas, en av de tolv, tvilte lenge. Da de andre sa til ham: "Vi har sett Herren", sa han at han ikke ville tro før han fikk se naglemerket i hendene hans og fikk stikke hånden i hans side (Joh 20,25). Ikke før åtte dager var gått etter oppstandelsen, fikk han se den oppstandne Jesus som sa til ham: "Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!" (20,27). Og Jesus sa til ham: "Salige er de som ikke ser og likevel tror" (20,29).

Tror dere at Jesus kjente til disiplenes tvil? Selvfølgelig gjorde han det! Han visste hvor fulle av vantro og tvil og redsel de var. Hva skulle kvinnene likevel gjøre selv om disiplene skulle møte dem med stor skepsis og tvil? De skulle fortelle det de hadde sett. De skulle fortelle at graven var tom.

Hva kan vi lære av dette? Hva skal vi gjøre når mennesker møter budskapet vårt, evangeliet om den korsfestede og oppstandne med skepsis og tvil? Vi skal fortelle dem det vi har sett! Vi skal fortelle dem det vi har hørt om Jesus vår Frelser i evangeliet. Vi skal kort og godt bare fortsette med å forkynne budskapet om den tomme graven, selv om så hele verden skulle tvile på budskapet vårt.

Og hvorfor skal vi fortsette med det? Hvorfor skal vi aldri gi opp med å forkynne evangeliet? Hvorfor skal vi fortsette med å vitne om vår tro på oppstandelsen? Fordi dette budskapet er et så mektig og kraftig budskap at det kan skape tro i de vantro og tvilende hjertene. Budskapet er i seg selv i stand til det. Evangeliet om den oppstandne er en Guds kraft til frelse (Rom 1,16). Vi trenger ikke skamme oss over det. Vi skal bare fortelle det. Vi skal gjøre som kvinnene fikk i oppdrag: "Skynd dere av sted og si: Han er stått opp fra de døde."

Påskedagens budskap er i grunnen veldig enkelt. To ting dreier det seg om: 1) Kom og se at graven er tom! 2) Gå og fortell at graven er tom! Enklere kan det ikke sies. Og det er vårt oppdrag i dag som det har vært de kristnes oppdrag i 2000 år. Graven er tom. Kom og se det, og gå og fortell det. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet