Skinnet bedrarPreken over Matt 7,15-21 – 8. søndag etter Treenighet "Skinnet bedrar" er det et uttrykk som heter. Det betyr at en person i virkeligheten er annerledes enn det først kan se ut som. Han eller hun kan ved første øyekast virke vennlig, sjarmerende og imøtekommende, men ved nærmere kjennskap viser det seg at vedkommende har helt andre egenskaper. Noen mennesker lar seg lett lure av menneskers ytre framtreden. Men de blir ofte skuffet når de får se at skinnet har bedratt dem. I dag advarer Jesus oss mot å bli bedratt av menneskers ytre framtreden. Han advarer mot falske profeter som har kledd seg i saueham, mens de i virkeligheten er glupske ulver. Jesus gir oss et råd for hvordan vi skal avsløre dem slik at vi kan vokte oss for dem. SKINNET BEDRAR 1. Det falske skinnet til de falske profetene Veien til livet – det evige livet hos Gud – er smal. Det fins mange hindringer og farer som møter en troende. I den lutherske kirken er vi vant til å skille mellom de troendes tre hovedmotstandere, nemlig djevelen, verden og vår egen gamle natur. Disse forsøker hele tiden å få oss til å falle og trekke oss vekk fra veien som fører til livet. En av de største farene som fins for en kristen, er slike som hevder at de kjenner veien til livet uten å gjøre det. Det er slike som sier at de kan lede menneskene fram til målet, men som er falske profeter og blinde ledere. Jesus advarer oss alvorlig mot disse og sier at vi må vokte oss for disse forførerne. Han sier: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver." Hvem er disse vi skal vokte oss for? For det første skal vi merke oss at de er "profeter", dvs. de er slike som forkynner ordet. Men de er falske. For han sier at de kommer til oss saueham, mens de i virkeligheten er som glupske ulver. Det er med andre ord ikke tale om grove fornektere av kristendommen. Det er ikke tale om slike som åpenlyst fornekter den kristne troen og Bibelens lære og som uten blygsel sier hva de mener om den, slik som for eksempel dagens human-etikere. Heller er det ikke først og fremst tale om åpenbare falske profeter som for eksempel Jehovas Vitner eller mormonerne som tydelig skiller seg fra den kristne troen på mange viktige punkter. Nei, Jesus taler om skjulte forførere, og disse er egentlig mye farligere enn de åpenbart falske profetene som fritt og åpent bekjenner hva de står for. Løgneren selv, Satan, har helt fra begynnelsen av benyttet seg av fordekte og forføreriske midler. Han vet utmerket godt at om han kommer til de kristne i sin egentlige skikkelse, som en grov fornekter og bespotter, får han ingen innpass. Derfor går han til dem forkledd som en lysets engel. Han kler seg i saueham. Han ser mild og fin ut utenpå, snill og god. Ja, hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten, sier Bibelen (2 Kor 11,15). Paulus sier at de falske profetene opptrer som om de var Kristi apostler. De tar Guds ord på sine lepper. Satan sender ut falske profeter som både taler kloke og fornuftige ord, og som fører et liv som ligner de kristnes liv. Både i ord og gjerning er de forkledd. Mange ganger bruker de sine egenskaper til å forføre hele kirkesamfunn. De sier "Herre, herre!" (vers 21). "Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier" (Rom 16,18). "I det ytre har de gudsfrykt" (2 Tim 3,5). De profeterer i Kristi navn, ja, mange av dem kan til og med gjøre store tegn og under (Matt 7,22). De falske profetene ser altså fine ut utenpå. De taler milde og kloke ord. De fører et fint liv. Men innvendig er de glupske ulver. Og fordi deres egentlige natur skjuler seg bak embete og anseelse, bak fine ord og et fromt skinn, er de så mye mer farlige. Det trengs derfor evne til å prøve og avsløre falskheten. "Vokt dere!" formaner kirkens egen Herre. "Våk!", for her gjelder det sjelene og deres evige frelse. Falske profeter fører aldri menneskene til Gud, men alltid bort fra Gud. Derfor sier Jesus: "Vokt dere! Ta dere i vare!" "Tro ikke enhver ånd," formaner apostelen Johannes. "Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden" (1 Joh 4,1). 2. Hvordan de falske profetene kan avsløres Noen mener at det først og fremst er vedkommende profets liv og gjerning. Vi må se på det livet han fører, og så kan vi avgjøre hvem som er sann eller falsk. Det sies at det er viktig å bevise sin lære i livet, å leve som man lærer, å være et godt forbilde i livet. Og alt dette er jo sant og rett. Men nå er det jo dette som er så typisk for de falske profetene ifølge Jesu egne ord at de har et ytre som ikke stemmer overens med deres indre. De er forkledd som sauer, men innvendig er de glupske ulver. Vi kan altså ikke bare gå etter deres ytre framtreden. Vi kan ikke bare se på om de er snille og vennlige og dermed slå fast at de ikke er falske profeter. Det ytre kan bedra. Skinnet kan bedra. Hva er da de fruktene vi skal kjenne de falske profetene på? Lukas sier det klart når han gjengir Kristi ord slik: "Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen" (Luk 6,45). Vi skal altså gå etter det munnen taler. Her er det snakk om profeter, forkynnere. Det profeten taler, skal avgjøre om han er sann eller falsk. Hans lære er det vi skal gå etter. All lære og forkynnelse som stemmer overens med den kristne tro, er en god frukt. Den hellige Skrift er normen for all lære og forkynnelse i kirken. Ut fra Skriften skal læren bedømmes om den er sann eller falsk. Skriften er derfor vårt vern mot alle falske profeter. Det som ofte er typisk for de falske profetene, er at de gjerne kan tale med stor iver og ha mye karisma og utstråling. Men de er ikke Herrens munn, og deres lære stemmer ikke overens med Herrens ord. De kan nok sitere Guds ord når de taler, men de forvrenger og forfalsker det. Framfor alt tar de falske profetene alltid æren fra Gud og gir den til mennesker. De gjør dette ved å forkynne sin egen lære, ved å tale menneskelige ord og menneskelige tanker. Mange av dem fornekter Kristi fortjenester. De forkynner ikke frelsen av nåde alene, men sier at mennesket må selv medvirke til sin frelse. Menneskene må selv ta en avgjørelse og bestemme seg for om de vil tro eller ikke. De forkynner en synergistisk omvendelseslære, dvs. en lære som går ut på at det uomvendte mennesket kan og må samarbeide med Gud i omvendelsen. Men dermed tar de æren fra Gud og gir den til mennesker, og de får mennesker til å stole på seg selv i stedet for å få dem til å rette blikket bare mot Guds nåde og Kristi fortjenester. Slike falske profeter er ofte de vanskeligste å avsløre fordi de taler veldig mye om Jesus og hans verk på korset. De kan gjerne si at Jesus døde for alle mennesker. De kan tale om hans fullbrakte verk på Golgata. Men samtidig gjør de det alltid helt klart at nå er det opp til tilhørerne selv å bestemme seg for om de vil tro på dette eller ikke. Selv om Jesus har sonet alle synder på korset, er det til syvende og sist menneskets eget valg om de vil bli frelst eller ikke. Men dermed er ikke frelsen av nåde alene lenger. Dermed er den ikke 100% Guds verk lenger. Dermed avhenger menneskenes frelse egentlig i bunn og grunn av menneskene selv. Dette er en farlig lære fordi den får menneskene til å rette blikket mot seg selv og sin egen avgjørelse og tro, i stedet for å bare å feste blikket mot ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. Vi skal altså kjenne de falske profetene på læren som de forkynner. Selv om de ser prektige og fromme ut som fariseerne på Jesu tid, er deres lære falsk, og derfor er de falske profeter som fører mennesker vill. Men hvordan kan enkle og vanlige kristne være i stand til å avgjøre hvem som er sann eller falsk profet? Hvordan skal du som vanlig lekmann eller –kvinne kunne prøve læren? Jesus sier videre i teksten vår: "Høster en kanskje druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt." Her viser Jesus at når det gjelder naturlige ting som for eksempel å kunne skille gode frukttrær fra dårlige frukttrær, er ikke dette noe særlig vanskelig. Det er noe alle kan. Vi ser nemlig bare på fruktene. Selv om både de gode og dårlige trærne har fine blomster og blader, er det bare de gode som bærer god frukt. Den som leter etter gode frukter, lar seg ikke bedra av de dårlige trærnes ofte vakre blomster og fine blader. Denne regel gjelder også på det åndelige området. Planter som er plantet av Gud, kjenner vi ikke igjen ved å betrakte deres vakre skikkelse, ved å se på deres prakt og skjønnhet. Om vi gjør det, kan vi lett forveksle dem med alle tornene og tistlene som kirkens fiende har plantet innimellom. Bare ved å se på fruktene kan vi avgjøre det. Er planten plantet av Gud, bærer den Åndens gode frukter som gir liv. Er den plantet av djevelen, blir den avslørt av de dårlige fruktene den bærer, for disse fruktene er en gift for sjelen. De falske profetene har ormegift under sine leper. Deres lære kan aldri helbrede våre syke sjeler. De kan bare ødelegge og drepe. Også enkle, vanlige kristne kan skille mellom gode og dårlige frukter. Du trenger ikke være doktor i teologi for å kunne det. Likesom til og med et lite barn spytter ut den sure og bitre frukten fra et dårlig tre når det får den i munnen, på samme måten blir de falske profetenes bitre og skriftstridige lære frastøtt av Guds barn. For det som er typisk for alle sanne kristne, om de er aldri så enfoldige, er at de blir i Kristi ord. De holder fast ved hans ord. De kjenner hans stemme. De kjenner evangeliet. Men de falske profetenes forvrengning og forfalskning kjenner de ikke. De trær som ikke bærer god frukt, hogger vi ned og bruker til ved i ovnen. Slik er det også på det åndelige området. "Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot," sier Jesus (Matt 15,13). Ingen forførere unngår dommen. Selv om de har profetert i Kristi navn, selv om de har drevet ut onde ånder i hans navn og gjort mange mektige gjerninger i hans navn, skal de likevel alle sammen få høre: "Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!" (Matt 7,23). De har ikke forkynt Guds ord og vilje. De har ikke forkynte evangeliet om Jesus og hans fortjenester. Menneskelærer og mennesketanker er det de har forkynt. De har ikke her i livet gitt Gud æren, og skal derfor heller ikke få ære av ham. Selv om de kanskje har tatt Guds ord i sin munn og har hatt skinn av hellighet, har alt bare vært et eneste stort bedrageri. Jesus advarer oss i dag mot å la oss bedra av menneskers ytre skinn. Vi skal vokte oss mot de falske profeter. Hvorfor? Jesus sier at de er som "glupske ulver". De vil oss ikke noe godt, og deres lære er farlig fordi den fører til vår åndelige død. Hvordan skal vi kunne stå imot dem? Bare ved at vi holder oss til ham som er våre sjelers gode hyrde, Jesus vår Frelser. Det fins ingen annen mulighet til å stå imot dem som vil ta fra oss vår tro enn å holde fast ved ham og hans livgivende og evige ord. Den som ønsker å stå alene i kampen og klare seg selv, er dømt til å tape. Peter skriver: "Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!" (1 Pet 5,8). Motstanderen har ingenting å stille opp mot dem som er tror på Gud og hans nåde i Kristus. I møte med det rene evangeliet er djevelen bundet. Overfor ordet om korset er han maktesløs. De falske profetene taler for døve ører for dem som holder fast ved Guds tidløse ord og det gamle evangeliet om nåden, og ikke lar seg rive med av alle slags nye lærer og strømninger i tiden. Så la oss holde fast ved evangeliet om Guds nåde i Kristus. La oss holde fast ved det gamle budskapet om ham som døde på korset for alle våre synder og sto levende opp igjen den tredje dagen. "Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus" (Ef 4,14-15). Amen. (Preken av pastor Egil Edvardsen.)
|
