"Hva er dette for en?"PREKEN OVER MATT 8,23-27 - 4. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag Mennskene har utviklet medisiner som kan helbrede dødelige sykdommer. De har bygd utrolige teknisk kompliserte maskiner. De har klart å reise til månen. De har lagd våpen som kan utslette store deler av verdens befolkning. Likevel har menneskene aldri lært seg å kontrollere naturen. Vi kan advare mot orkaner og snøskred. Men vi kan ikke unngå dem. I går visste vi at det ville bli dårlig vær i helgen. Det hadde værmelderne fortalt oss. Men det fantes ikke et menneske som kunne hindre det dårlige været i å komme og i stedet gi oss godt vær. Selv om vi altså kan utvikle teknikker som kan begrense skadene av alvorlige naturkatastrofer, har ingen hittil klart å dempe og kontrollere naturen. Ingen har lært seg å stoppe orkaner. Ingen har utviklet maskiner som kan dempe det opprørte havet. Derfor er det kanskje ikke så merkelig at disiplene ble forskrekket etter at Jesus hadde grepet inn og stillet stormen på Gennesaretsjøen. Hvem av oss ville vel ikke ha blitt forundret over å møte et menneske som kunne kontrollere naturen? Vi vet at det kan ingen mennesker gjøre. Det kan bare han som har naturen og skaperverket i sin hule hånd gjøre. "Hva er dette for en?" spurte disiplene forundret. "Både vind og sjø adlyder ham." Ja, hvem er denne Jesus? Er han bare en klok lærer, slik moderne teologi vil få oss til å tro? Var han bare en stor profet, eller bare en som har gitt oss en godt eksempel vi kan etterfølge? Som kristne vet vi at alt dette selvfølgelig er riktig. Men det var ikke dette som fikk hans disipler til å utbryte: "Hva er dette for en?" At han bare var en klok lærer og en stor profet ville ikke ha fått disse voksne mannfolkene, hvorav noen til og med var erfarne fiskere, å rope til Jesus om hjelp. Dersom Jesus bare var en jødisk rabbiner, tror dere da at disiplene ville ha ropt til ham om hjelp midt i en storm ute på en opprørt sjø? Nei, disiplene ropte til Jesus om hjelp, fordi de visste at han kunne hjelpe. Deres rop om hjelp, var et rop om guddommelig, allmektig hjelp, en hjelp som ingen mennesker kunne gi dem. Så vil vi også gå til Jesus for guddommelig hjelp. Denne velkjente teksten om Jesus som stiller stormen, minner oss om hvem han er og hvorfor vi kan sette hele vår lit til ham. "Hva er dette for en?" Ja, la oss tale litt om det i dag. HVA ER DETTE FOR EN? 1. Han er sant menneske Tenk deg at mor og far ikke visste hva det ville si å være barn. Tenk deg at de aldri hadde erfart det selv. Hvordan skulle de da kunne forstå de problemer og vanskeligheter som barna møter når de vokser opp? Når et barn møter motgang eller skuffelse i livet, hvor trøsterikt er det ikke å høre mor eller far si: "Jeg forstår hvordan du har det. Jeg husker hvordan det var å være barn og få slik problemer." Likevel, vi foreldre glemmer ofte de vanskelige dagene da vi vokste opp. Det er ikke alltid så lett å komme på hvordan det var å være liten. Dermed mister vi av og til tålmodigheten med barna våre. Jesus glemmer ikke. Jesus har førstehånds-kjennskap til alle våre problemer. Alle skuffelser og motganger vi møter hver dag i livet, kjenner han til. Han ble også fristet av djevelen. Jesus har også erfart hva det vil si å være sulten. Han vet også hvordan det føles å tørste. Han har også grått av sorg over en kjær venn som var død. Han har erfart på sin egen kropp de verste smerter og pinsler. Han har følt hvordan det kjennes i samvittigheten å være forlatt av Gud. For å sone verdens synd måtte han lide og dø. Vi leser i teksten vår: "Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov." Disse ordene påminner oss om Kristi menneskelige natur. Jesus var travelt opptatt fra morgen til kveld med å undervise de store folkemengdene som fulgte etter ham. Denne kvelden følte Jesus trang til å komme litt vekk fra folkemengden for å hvile seg. Han bad disiplene om å sette over til den andre siden av sjøen. Plutselig blåste det opp en kraftig storm, som det av og til kan gjøre på Gennesaretsjøen. Fordi sjøen er så grunn, ble bølgene raskt så store at de truet med å bryte båten ned. Men på tross av stormen og bølgene, står det at Jesus sov. Stormen og bølgene kunne ikke vekke Jesus, men et rop i nøden fra redde og engstelige hjerter, vekket ham opp. Bønnen om hjelp fra et fortvilet mennesket som er i nød, kan han ikke la være å høre. Jesus måtte være et sant menneske. For dersom han skulle være i stand til kjøpe fri alle mennesker som var fortapt på grunn av deres synder, måtte han bli et menneske som var underlagt Guds lov og måtte holde den i vårt sted. Han måtte bli menneske slik at han kunne dø for å fri oss fra syndens straff. Bibelen sier at Jesus, etter at han for opp til himmelen, nå går i forbønn for oss. Hvor takknemlige kan vi ikke være at Jesus er et sant menneske som forstår de problemene vi må gå gjennom. Han hører våre rop om hjelp. Han sover ikke. Men han er hele tiden våken for oss, og han går i forbønn for oss hos vår himmelske Far. Fordi Jesus er et menneske, "fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes" (Hebr 2,18). 2. Han er sann Gud "Hva er dette for en?" spurte disiplene. Jesus åpenbarte sin makt på en så tydelig måte, at det kan bare finnes ett svar på dette spørsmålet: "Han er Guds Sønn." Dette under som Jesus gjorde på Gennesaretsjøen, var så fryktinngytende, så mektig, at de som var vitne til det, ble forskrekket. Jesus er sann Gud. Det betyr at han er allestedsnærværende. Han er alltid til stede. Han er aldri fraværende. Det er ikke mye vits i å sette sin lit til en som aldri er der når du trenger ham. Det sies ofte at mennesker famler etter holdepunkter i tilværelsen. De prøver å finne noe fast og sikkert de kan stole på. Jesus er dette holdepunktet alle mennesker trenger. Han er alltid tilstede. Den kvelden da disiplene kom opp i en fryktelig storm, var han også der. Men dersom Jesus ikke hadde vært i båten sammen med disiplene, hadde de da likevel kunnet stole på ham? Selvfølgelig! De kunne alltid stole på ham. De kunne alltid legge livet sitt i hans hender. Det samme kan vi! Vi har aldri hatt Jesus synlig iblant oss. Han har aldri kommet synlig til unnsetning når vi har behøvd hjelp. Men vi har likevel alltid kunnet stole på ham. For han er sann Gud. Det betyr at han er allestedsnærværende. De troende er alltid under Kristi nådige omsorg og beskyttelse. Vi vil nok møte farer og vanskelige tider i livet. Så lenge vi lever i denne syndens verden, kan vi være helt sikker på det. Vi går ikke fri problemene. Livet som kristen er ingen dans på roser. Men selv om Gud til og med skulle tillate at vi mistet livet, har Jesus forsikret oss om at han vil være med oss. Til og med i døden er han nærværende. Når vi til slutt sovner inn i døden, trenger vi ikke frykte. Jesus har lovet å sende sine hellige engler som skal bære våre sjeler inn i himmelen. Jesus er sann Gud. Det betyr også at han er allmektig. Utallige ganger viste han disiplene dette. Han gjorde vann til vin. Han fikk døve til å høre, og stumme til å tale. Han fikk lamme til å gå, døde til å stå opp til livet igjen. Og han stillet stormen og bølgene. Det var ikke bare tilfeldig at denne fryktelige stormen og sjøen plutselig falt til ro. Det var den allmektige Jesu verk. Ja, for han som skapte naturen og naturkreftene, har selvfølgelig disse kreftene i sine egne hender. Han kontrollerer dem. Bare ved et ord skapte han alle ting. Bare ved et ord stillet Jesus stormen. Noen ganger kan problemene virke for store. Det kan synes som om de vanskelighetene vi møter i livet, er for tøffe. Det fins ingen som kan hjelpe oss, tenker vi. Og vi står på nippet til å gi opp. Vi tenker som så at det er ingen vits i å fortsette. – Vend deg til Jesus! Gå til ham med dine problemer. Han er allmektig. Hele naturen, hele skaperverket, har han under sin kontroll. Han som stillet stormen, kan også stille alle stormer i våre liv. Ingen problemer er for store for ham. Ingenting er umulig for Gud. For oss er mange ting umulig, men ikke for ham. Jesus er sann Gud. Det betyr for det tredje at han er allvitende. Han vet alt. Han visste alt også mens han lå der i båten på Gennesaretsjøen og sov. Akkurat det virket det som om disiplene hadde glemt. De hadde overhode ingen tanke for at Jesus selvfølgelig visste om stormen som raste. Og vi forstår dem jo, for Jesus lå jo vitterlig der i båten og sov. Men Jesus visste likevel om stormen. Han visste om disiplenes redsel. At Jesus vet alt, betyr at han kjenner alle våre synder. Hele livet vårt ligger åpent for ham. Det fins ikke noe som er skjult for ham. Vi kan nok klare å skjule ting for hverandre. Vi kan kanskje klare å holde på hemmeligheter livet ut. Vi kan komme med usannheter for å forsøke å dekke over synder vi har begått. Men vi kan aldri dekke over noe på en slik måte at Jesus ikke ser. Vi kan ikke annet enn å gi Peter rett. Han sa til Jesus: "Herre, du vet alt!" Men at Jesus vet alt, betyr også at han kjenner alle våre problemer. Han vet om våre stormer i livet. Han vet når vi er syke og har store smerter. Han vet når vi blir motløse og nedtrykte. Likesom disiplene kunne vi også ha lyst til å rope til Jesus: "Herre, vet du ikke at vi har et problem her? Forstår du ikke at vi trenger hjelp?" Han forstår. Han vet. Livene våre er som en åpen bok for ham. For han er sann Gud. Han er den allvitende. 3. Han er vår Frelser "Hva er dette for en?" ropet de engstelige disiplene. De skulle få kraftige bevis på hvem han var. De skulle få nok av tydelige tegn på at han var deres Frelser. De skulle få se at han ikke bare var den som kunne hjelpe dem med deres jordiske problemer og stormer, men som kunne hjelpe dem med deres største problem, synden. Det fins en del mennesker som har vannskrekk og som ikke kan svømme. For disse er redselen for å drukne noe de erfarer hver gang de nærmere seg vann. Selv bare det å vasse på grunt vann, kan fylle dem med redsel. Og vann er ikke å spøke med. Det fins store krefter i havet. Hvert år omkommer mange gode svømmere i drukningsulykker. Men det fins en fare som truer for oss alle. Våre synder har skilt oss fra Gud. Av naturen søker vi bare å tilfredsstille lystene i vår syndige natur. På grunn av synden er vi alle i ferd med å drukne. Bibelen sier at den som synder, må dø. Derfor bør vi også rope ut: "Herre, frels! Vi går under!" Også Jesu disipler var syndere. Deres fortvilelse der ute på Gennesaretsjøen avslører dette. For da de forstod at de ikke lenger klarte å hamle opp med stormen selv, og ikke lenger klarte å holde båten flytende av egen kraft, begynte de å legge skylden på Jesus. Ifølge Markus-evangeliet sa de bebreidende til Jesus: "Bryr du deg ikke om at vi går under?" "Herre, her er vi i ferd med å drukne, og så ligger du bare der og sover". Hvor lett er det ikke å legge skylden på andre, ikke minst på Gud, når livet går oss imot. "Hvorfor hjelper du meg ikke, Gud, når jeg har det vondt?" Når vi ikke lenger klarer å få livet på rett kjøl ved egen kraft, legger vi skylden på Gud. "Hvorfor er dere redde?" sa Jesus til disiplene. "Så lite tro dere har!" Ja, troen vår er ofte ganske liten. Vi glemmer så lett hvem han er. Vi glemmer så lett at han både vet om våre problemer og har makt til å hjelpe oss. Vi har så lett for å begynne å tvile på om han i det hele tatt vil hjelpe oss. Men han både vil og kan. Jesus er der hele tiden. Han var i båten sammen med disiplene sine hele tiden. Han er også med oss hele tiden, og han vet om våre problemer. Han vet også om alle våre synder. Og best av alt: Han har gjort noe med dem. Da han døde på korset, gjorde han opp for våre synder. I ham har vi tilgivelse for all synd. Det fins ikke en synd som han ikke har dødt for. Ved troen på ham er vi frelst. Det betyr at vi i stedet for å være mennesker som er i ferd med å drukne, er blitt mennesker som ingen stormer og harde bølger kan bryte ned. "Vi har gått over fra døden til livet," sier Bibelen. "Hva er dette for en?" sa de forundrede disiplene. Vi vet svaret: Han er vår store Gud og Frelser. Hver dag kan vi trygt legge vår liv i hans hender. Når han kunne stille stormen på Gennesaretsjøen og kontrollere naturkrefter som ingen andre kan, kan han nok også stille våre stormer og holde sin vernende hånd over oss. For hans skyld er vi frelst. For hans skyld skal vi ikke drukne i døden, men leve for evig. Amen. (Preken av pastor Egil Edvardsen.)
|
