Den store glede "Se, jeg forkynner dere en stor glede!" Hva er det for en glede? Hør hva engelen sier: "Se," sier han, "jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket." Det er som han vil si: Denne glede blir nok tilbudt alt folket, men bare de stakkars forskrekkede hyrder er i stand til å ta imot den. De som er bedrøvet og forskrekket i sitt hjerte, dem gjelder denne prekenen; dem vil jeg forkynne noe godt. Er det ikke et stort under at denne glede er nærmest den som har størst uro i samvittigheten? Hvor frykt og skrekk har overveldet hjertet, bare dit skal denne herlige, salige og søte glede komme, og det i så rikt mål at et menneskehjerte neppe kan fatte det. Verden er glad og ved godt mot når den har penger og gods, makt og ære. Men et elendig, bedrøvet hjerte begjærer ikke annet enn fred og trøst, så det kan vite om det har en nådig Gud. Denne glede som gir et bedrøvet hjerte fred og ro, er så stor at all verdens glede smaker bittert i forhold. Derfor skal vi forkynne for de arme samvittigheter som engelen her forkynner: Hør på meg alle dere som er elendige og bedrøvet i deres hjerte! Jeg bringer dere en gledelig nyhet. Dere skal ikke tro at Kristus er vred på dere. Nei, han har ikke kommet til verden og blitt menneske for å fordømme dere. Enda mindre er han av samme grunn korsfestet og død for dere. Men han har kommet nettopp for at dere skal ha glede i ham. Kort sagt, det er ikke en gang en vred mine å se hos ham. Dette er den rette definisjon og forklaring. Vil du rett og egentlig beskrive Kristus, hvem og hva han er, så gi akt på hvordan engelen beskriver ham her: Han er og han kalles glede. Men denne gledelige preken angår, som sagt, bare de elendige og forskrekkede samvittigheter. De skal lære denne forklaring at Kristus ikke kan beskrives bedre enn med ordet glede. Men dessverre går det slik til at de som skulle ha nytte av denne forklaring at Kristus ikke er annet enn stor glede, de danner seg et skrekkbilde av ham; mens de som ikke har del i denne beskrivelse, bruker den til kjøttslig sikkerhet. De som saken ikke angår, lærer den straks. Men de som skulle ha trøst av den, kan ikke fatte den. Og likevel skal bare de bedrøvede fatte den. For den hører bare dem til. De som altså i sitt hjerte maler Kristus som idel glede, de er de rette, sanne disipler. Dette vil gjerne engelen lære oss i denne preken, for alle bedrøvede og engstelige samvittigheter kan lære å kjenne og gripe Kristus i hans rette bilde. Hvor Kristus ser surt, der drukner han verden i syndfloden; der knuser han konger og tyranner. Men her ser han ikke surt, men vennlig og kjærlig og kaller seg en stor glede. For hvem? For alle bedrøvede hjerter. Er ikke dette en kostbar tekst som vi må gi vel akt på, for at vi kan vite å trøste oss under bedrøvelse og fristelse? Men hva består den store glede i? Det viser engelen oss videre når han sier: "I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren." Dette ord Kristus, Herren, synes vel skrekkelig. Men likevel er det et trøstefullt ord, fordi det har i følge med seg ordet Frelser, en hjelper, en som gir lykke og salighet. De som er uten frykt og fristelse, trenger ikke denne Frelser. Men de arme syndere som ligger i frykt og redsel, de trenger ham. Ingen kan heller hjelpe dem uten denne Frelser, Kristus Herren, som er født i Betlehem i dag. Derfor skal vi la engelen ha rett og ikke gjøre ham til løgner. For han gir Kristus det rette navn som alene tilkommer ham. Han er og kalles den eneste Frelser. Fra en preken
på 1. juledag
|