Guds Ord til hele mennesket

Skriften som hellig Skrift, som Guds gave, er ikke bare til for å meddele noen kunnskaper, noen lærer, altså bare for intellektet. Ordet er til for hele mennesket slik som det er skapt av Gud med alt det som er nedlagt i mennesket.

Når Jesus Kristus sier: "De ord jeg har talt til dere, er Ånd og liv" (Joh 6,63), er ordet "er" avgjørende. Det er ikke bare et klosset uttrykk, men det er virkelig ment som det står. Johannesevangeliet som virker så enkelt, er likevel - noe alle som har arbeidet med det, er enig om - preget av et spesielt fint språk, av skjønne uttrykk og av dyp.

Kristi Ord "er Ånd og er liv". Kristi Ord møter oss fra begynnelsen, fra Bibelens første boks første kapittel. Og at hans Ord "er Ånd og er liv", innebærer at de ikke bare taler om og meddeler kunnskap om Ånd og liv, men de er i seg selv en levende kraft. Guds Ord er levende og kraftig, og det trenger inn, ikke bare som en lære for forstanden, men som noe som virker i hele mennesket, gjennom hele skapningen, i alle funksjoner (Hebr 4,12). Og derfor leste man tidligere Bibelen, Ordet, som noe som var hellig og virksomt...

Ordet ligner seg selv med mat. Hva gjør maten? Hvilken funksjon har den? Hvordan virker den? Vi tar den inn i oss, og den tas opp av kroppen og forenes med kroppen. Den gjøres til kroppens eiendom og er til gagn for og går inn i hver celle. Slik skal også Ordet, dette hellige, Guds levende og kraftige Ord, gå inn i hver eneste celle i kroppen. Og likesom maten er nødvendig for livet, er også Ordet nødvendig for det åndelige livet. Det er den virkelig maten, og uten den forsmekter livet. Nå kan vi være uten mat i opp til ca. seksti dager, men lenger enn det går det ikke. Det er nødvendig med mat.

Men Ordet lignes også med noe annet som er nødvendig for kroppen, nemlig vann - det levende vann. Og også vannet går inn i hver celle. Men vann kan vi ikke unnvære i førti til seksti dager, men bare i toppen tre dager. Det er altså enda mer nødvendig. Slik er det hellige Ordet et levende vann, et livets vann.

Det fins imidlertid et tredje bilde der det blir enda mer konsentrert: luften, det som vi puster inn. Det tales om at Ordet er Ånd og liv. Det er altså den åndelige livsluften. Vi ser hvordan dette Ord er gitt som en Åndens livsluft. Og vi kan ikke unnvære å puste luft en eneste dag; det må skje uopphørlig. Slik er det også med Ordet. Ved at vi leser og tar imot det uopphørlig, blir det noe som lever i mennesket ikke bare når vi er våkne - vi puster jo også når vi sover. Ordet går inn i mennesket og lever der hele tiden, enten vi våker eller sover...

Derfor er livet i Ordet noe som hele tiden hører sammen med det som kalles glede og fred. Det virker som at det er helt glemt bort at det er her tale om noe som er gitt som en guddommelig gave. Det er ikke en glede over noe spesielt, men en glede i Herren, en glede som strømmer ut av Ordet, ut av Ånden og livet. Denne glede er derfor fullstendig uavhengig av ytre omstendigheter, uavhengig av nød, ulykker eller lignende. Derfor kan det også gang på gang formanes til en stadig glede (f.eks. Fil 4,4; 1 Tess 5,16). Den guddommelige gleden er ikke noe som veksler, som så mye annet som veksler mellom mørke og lys, mellom rikdom og fattigdom, mellom sult og metthet. I denne glede fins det ingen veksling mellom glede og sorg, men det står: "Vi sørger, men er alltid glade" (2 Kor 6,10).

Og liksom Skriftens Ord er til for alle livets forhold, virker det også på denne måten i alle livets forhold. Det er jo et faktum at de som har tatt imot Kristi glede og fred - som han selv taler til sine disipler om under den dystreste natten - ikke er slike som har det bra. Det er ikke lettere å være glad for den som ikke har noen problemer. Men denne gleden oppleves dypest av dem som har fått gjennomgå særskilt store problemer og sorger. Det er et faktum.

Livet er for hele mennesket. Ordet er dette liv, det levende Ordet. Derfor må Ordet også være noe som vi stadig lever i ...

Fra "Rannsakan"
av Hugo Odeberg. 

.