"La ditt navn holdes hellig!"

Dette er nå litt uklart - det har ikke fått noen god form på vårt språk. For på vårt morsmål ville vi si det slik: Himmelske Fader, hjelp at ditt navn alene må være hellig! - Hva mener vi med å be om at hans navn må bli hellig? Er det ikke hellig fra før? Svar: Jo, det er alltid hellig i seg selv, men i vår bruk er det ikke hellig. Guds navn er gitt oss fordi vi er blitt kristne og er døpt, så vi skal kalles Guds barn og ha sakramentene. Gjennom dem forener han oss så inderlig med seg at alt det Gud har, skal tjene til vårt gagn.

Så skulle vi forstå at her er en sak som er mer nødvendig enn noe annet: Vi er pliktige til å gi Guds navn den rette ære og holde det hellig og høyt, og akte det for den dyreste skatt og helligste ting vi eier. Og vi må be som gode barn, at hans navn som alltid er hellig i himmelen, må bli holdt hellig av oss her på jorden og i hele verden.

Hvordan blir Guds navn hellig blant oss? Det beste svar ser slik ut: Når vår lære og vårt liv er gudfryktig og kristelig. Etter som vi i denne bønnen kaller Gud for Far, er det vår plikt å oppføre oss som gode barn på alle måter slik at han ikke får skam av oss, men ære og ros.

Nå er det jo slik at Guds navn blir vanæret av oss enten med ord eller med gjerninger. Alt vi gjør her i verden, er enten ord eller gjerning - enten tale eller handling.

For det første blir Guds navn vanhelliget når noen preker, lærer eller taler i Guds navn noe som er falskt og forførende, slik at Guds navn blir brukt til å dekke og smykke løgnen med. Dette er den verste måten å bringe skam og vanære over hans navn på. Videre når en bruker det hellige navnet til å dekke over skam med eder, banning, trolldom osv.

For det andre blir Guds navn vanhelliget ved et åpenlyst dårlig liv og onde gjerninger, når slike som kalles kristne og regnes med til kristenfolket lever i hor, drukkenskap, gjerrighet, misunnelse og baktalelse. Også på den måten blir Guds navn vanæret og spottet for vår skyld.

Det er en skam og en vanære for en far her på jorden å ha et dårlig, vanartet barn, som motarbeider ham i ord og gjerninger slik at faren blir foraktet og spottet. På samme måten er det til vanære for Gud dersom vi som er kalt med hans navn og som får så mye godt fra ham, ikke lærer, taler og lever som gudfryktige og fromme barn på himmelveien. Da får nemlig Gud høre folk si om oss at vi ikke kan være Guds barn, men djevelens.

Du skjønner da at i denne bønnen ber vi om akkurat det samme som Gud påbyr i det andre budet: at hans navn ikke må bli misbrukt ved sverging, banning, løgn og bedrag osv., men brukt på rett måte til pris og ære for Gud. Den som bruker Guds navn til noe galt, han vanærer og vanhelliger dette hellige navn, akkurat som de pleide å si i gamle dager at en kirke var vanhelliget når et mord eller annen forbrytelse var gjort i den, eller når en monstrans eller en relikvie var profanert. På den måten ble ting som var hellige i seg selv, vanhellige ved misbruk.

Denne bønnen er enkel og klar så snart vi forstår uttrykksmåten, nemlig at "hellige" betyr det samme som å "lovprise, opphøye og ære".

Da ser vi også hvor nødvendig en slik bønn er. Vi ser jo at verden er full av sekter og falske lærere, og alle bruker det hellige navn som en kappe og en garanti for sin djevelske lære. Derfor skulle vi alltid advare høylydt mot alle de som preker og tror falskt og mot dem som angriper vårt evangelium og vår rene lære, slik som biskoper, tyranner, svermere og andre. Likeså skulle vi be denne bønn for oss selv, vi som har Guds Ord, men ikke er takknemlige for det og ikke lever etter det slik vi skulle. Hvis du ber denne bønn av et fullt hjerte, kan du være viss på at det behager Gud. For det er ingenting han heller vil høre enn at hans ære og pris går foran alt annet og at hans ord blir forkynt rett og holdt høyt i akt og ære.

Fra Luthers Store katkisme,
Fadervår, første bønnen..