Bibelens budskap forandrer seg ikke, like lite som Gud som har gitt det, forandrer seg. I en foranderlig tid betyr det at det budskapet vi presenterer, av de fleste blir betraktet som foreldet. De verdier vi har og som vi grunner på Bibelens undervisning, blir sett på som like verdiløse som alle andre feilaktige oppfatninger menneskene hadde under antikken. Det får vi tåle. Vår oppgave er å være vitner om det Gud har sagt i sitt ord, ikke forvanske det.

De som forkynner Guds ord slik han har åpenbart det i Skriften, blir ofte betraktet som kunnskapsløse. De som for eksempel bekjenner at Gud skapte verden på seks dager, blir ansett for å være for dumme til å kunne forstå det vitenskapen har kommet fram til. Men det er ikke bare på det naturvitenskapelige området som det forholder seg slik. De som trofast forkynner frelseshistorien slik Gud har åpenbart den i Bibelen, blir betraktet som dårlige historikere. De som tror på Bibelens underberetninger og forutsigende profetier blir sett på som udugelige når det gjelder å forstå tekstenes virkelige innhold. Ja, det er ganske enkelt slik at vitenskapelig metode, slik som den ofte brukes i dag uansett forskningsområde, ikke regner med en Gud som griper inn i historien. De som gjør det, blir sett på som overtroiske.

Men den vitenskapelige metode, slik den brukes i dag, bekrefter likevel én bibelsk sannhet. I den andre trosartikkelen bekjenner vi: "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham…". Fornuften kan aldri lede mennesker til å akseptere Bibelens sannhet. Bibelens sannhet kan aldri bli bekreftet som et vitenskapelig forskningsresultat. Vitenskapen kan for eksempel aldri bevise at Gud skapte verden på seks dager. Forskerne mangler instrumenter som kan utforske hva som skjedde i løpet av skapelsesdagene, og de som gir inntrykk av at de er i stand til å utforske det som hendte i historiens begynnelse, lyver. Men Gud har åpenbart sine gjerninger for oss i sitt ord. "I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige" (Hebr 11,3). På samme måte er det med alle Guds under og gjerninger som Bibelen åpenbarer, spesielt Guds frelsesgjerninger. Det falne menneskets fornuft tar direkte anstøt av budskapet om Guds ufortjente nåde i Kristus. Det er gjennom troen vi tar imot Guds ords sannhet.

Fornuften kan ikke bekrefte Guds ords sannhet. Dermed er det ikke sagt at fornuften er fornuftig når den motsier Guds ords sannhet. Vitenskapen, som ikke kan bevise Guds ords sannhet, er uvitenskapelig når den motsier Skriften. Fornuften, som ikke kan komme fram til sannheten i Guds ord, er alltid ufornuftig når den fornekter Skriftens sannhet.

Ufornuften i fornektelsen blir ofte veldig tydelig også for dem som ikke tror. Fornektelse og vantro innebærer uunngåelig en forherdelsesprosess i hjerte og sinn. Forherdelsen gjør mennesket rigid, ikke bare i forhold til Guds ord og kall. Bibelen advarer mot forherdelsen: "I dag når dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter." Fornektelsen av Guds ord fører til en gradvis forandring av mennesket. Hjertet blir mindre og mindre berørt av Guds ord til det blir hardt og umulig å bevege. Forherdelsen påvirker også evnen til å erkjenne, tenke og handle fornuftig. Mennesket blir gradvis mer og mer udugelig til å oppfatte og tolke sin egen situasjon og handle adekvat. Mønsterberetningen om forherdelsen av et menneske er fortellingen om Farao i 2 Mosebok. Kongen i Egypt avviste gang på gang Guds ord. Han forherdet sitt hjerte mot Guds ord. Fornektelsen ble en vane som han ikke var i stand til å bryte. Han motiverte sin fornektelse med fornuftige argumenter. Han førte fram militærstrategiske og politiske argumenter, i tillegg til at det Moses sa, falt utenfor hans egen sfære av kunnskap og erfaring. Hans fornuftige argumenter mot Guds kall, førte til slutt til en ufornuft som grenset til galskap. Han ble så rigid i sitt handlingsmønster at han anså det som bedre at landet gikk under enn at han skulle endre seg. Til og med hans egne tjenere begynte å irettesette ham og sa: "Skjønner du ennå ikke at Egypt går til grunne?" Det mennesket som forherder seg mot Guds ord, forstår til slutt ikke en gang de mest åpenbare ting og klarer ikke lenger å tilpasse seg og handle adekvat. Det har ikke evne til å tolke Guds advarende straffedommer slik at det omvender seg, men det strever videre mot sin egen undergang, koste hva det koste vil.

Forherdelsesprosessen er noe som ikke bare rammer enkeltmennesker, men også grupper av mennesker eller hele folk. Symptomene på forherdelsesprosessen kan vi iaktta i hele samfunnet vårt i vår tid. Mange mennesker i vårt land har i lang tid fornektet det man kan vite om Gud. Den akademiske verden har gitt næring til fornektelsen med sine populærvitenskapelige framstillinger av evolusjonsteorien og den negative bibelkritikken. Menneskers fornektelse av det man kan vite om Gud, har resultert i at mørket har senket seg over hjertene slik at de med sin fornuft ikke lenger forstår de mest åpenbare ting. Romerbrevets første kapittel er mønsterberetningen om forherdelsen av mennesker i et helt samfunn eller land. Utbredt homoseksualitet er ett av symptomene på forherdelsesprosessen i et helt folk eller i en nasjon. Forherdelsesprosessen kan hos en del mennesker føre til at de bytter ut det naturlige samlivet med det unaturlige. Å samtykke i at andre gjør det unaturlige nevnes også som et symptom på forherdelsen i Rom 1. Den formørkede fornuften forstår ikke lenger en så åpenbar sak som at mann og kvinne er skapt for hverandre. Fornuften som fornekter den rette kunnskapen om Gud, forstår til slutt ingenting. Mann og kvinne forstår ikke lenger hvordan de skal leve sammen og være mot hverandre som Guds skapninger. Romerbrevet beskriver også all slags religion som menneskene utøver hvor man fornekter det man kan vite om Gud, og kaller dette for avgudsdyrkelse. Symptomene på forherdelsesprosessen i et helt folk, slik som de beskrives i Romerbrevets første kapittel, er tydelige i samfunnet vårt i dag.

Forherdelsesprosessen både hos enkeltindivider og i hele samfunnet får næring av fornuftige argumenter som blir presentert i populærvitenskapelige framstillinger. Den naturvitenskapelig forskningen legger fram argumenter mot den naturlige gudskunnskapen og Bibelens undervisning om skapelsen. Den negative bibelkritikken legger fram argumenter mot Guds ords sannhet. Resultatet er katastrofalt, selv blant dem som uten dette hadde forherdet seg mot Guds ord på grunn av sin vantro. Populærvitenskapelige artikler er lett tilgjengelige for et bredt publikum, og de fungerer ofte som konserveringsmiddel for mennesker som allerede har forherdet seg mot Guds ord. Vantroen kan nå si: "Hva var det jeg sa?"

Vi får tåle at vi blir betraktet som kunnskapsløse personer som er ute av stand til å ta til seg vitenskapens argumenter. Vi får også tåle at vi blir betraktet som overtroiske mennesker med foreldede tanker og verdier. Men vi skal fortsette å bryte ned tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud og slå ned deres argumenter mot Guds ords sannhet. Vi vil fortsette å vitne om den rette kunnskapen om Gud som han har gitt oss i sitt ord. Vi vil kjempe for at forherdelsesprosessen i individer og grupper blir brutt og vendt til en sann omvendelse, tro og helliggjørelse som fører til liv. Vi vil arbeide for at Gud skal bli æret blant oss. Det skjer når hans ord blir forkynt rent og klart, og vi lever etter det.

Av Stefan Hedkvist
fra Tidskriften Biblicum 1/2004