Gud talte ikke bare til mennesket ved sitt inspirerte, skrevne Ord, men også ved sin Sønn. Faktum er at Guds største og tydeligste åpenbaring kom i hans Sønns virksomhet på jorden. Det er derfor Bibelen kaller Jesu komme i kjødet for Ordet. For oss kan et slikt uttrykk virke underlig. Vi tenker ikke vanligvis på et ord som en person, men som en hørbar lyd som vi bruker til å formidle en tanke. Likevel passer dette uttrykket meget godt, selv om det er utenfor vår fatteevne. Jesus er Ordet, Guds personlige budskap til oss. Et gammelt gresk ordtak sier: "Et ord er sjelens bilde." Et menneskes ord gir oss innsikt i dets tanker, følelser og holdninger. På samme måte som vi bruker ord for å vise andre hva vi har på hjertet, viser Gud oss sitt hjerte ved å sende sin Sønn til denne verden. Jesus kom til jorden ikke for å bringe oss en ny åpenbaring, men for å være Guds åpenbaring. I Jesus, det inkarnerte Ordet, kan vi syndige mennesker se og kjenne den usynlige, utilgjengelige Gud. Å se Jesus er å se Gud. Å høre Jesus er å høre Gud. Å se på Jesus er å se inn i Guds hjerte, et hjerte som flyter over av kjærlighet og nåde til fortapte syndere. Faktum er at alle som vil kjenne Gud, må komme til ham gjennom Jesus.

Men la oss høre hva Skriften sier. Det er særskilt apostelen Johannes, han som selv vandret og samtalte med Jesus, som beskriver vår Frelser som Ordet. Johannes begynner sitt evangelium med meget høytidelige setninger. "I begynnelsen var Ordet," skriver han (Joh 1,1). Dermed sier han samtidig at Jesus er Gud fordi bare Gud eksisterte i begynnelsen. "Ordet var hos Gud," fortsetter han (1,1), og bruker en preposisjon som betyr ansikt-til-ansikt med Gud i det inderligste forhold som er mulig. "Og Ordet var Gud," konkluderer han med (1,1). Fra begynnelsen var Jesus sammen med Gud og var Gud, den andre personen i Treenigheten, ett med Faderen. Hva dette konkret innebærer, sier Johannes i 1,18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." I Jesus har den evige, usynlige Gud i sin nåde steget inn i vår verden for å tale til oss.

Apostelen Paulus tar opp det samme temaet i Kol 1,15 hvor han skriver om Kristus: "Han er den usynlige Guds bilde." Ordet bilde betyr ikke bare nøyaktig lik Gud, men det fullkomne uttrykk, den perfekte åpenbaring av Gud. Det er det Jesus er, Gud som har åpenbart seg til vår frelse.

Johannes innleder også sitt første brev med å tale om Jesus som Ordet. "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets Ord" (1 Joh 1,1). Legg merke til at Johannes skriver "det", ikke "han", og dermed refererer han ikke bare til personen, men til budskapet. Og legg merke til hva han kaller Guds åpenbaring i Kristi komme i kjødet; han kaller det "livets Ord". I Jesus, Guds budskap til verden, var det et budskap om liv – herlig, evig liv i himmelen.

I sin siste bok, Åpenbaringsboken, vender Johannes tilbake til den samme tanke. Om rytteren på den hvite hesten skriver han: "Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er ’Guds Ord’" (Åp 19,13). "Ordet", "livets Ord", og nå her, og bare her i Skriften, "Guds Ord".

Jesus er Guds Ord til oss. Han viser oss i sin person hvilke tanker Gud har om vår frelse. Han som en gang sa: "Det hjertet er fullt av, det taler munnen" (Matt 12,34), er Guds munn og gir en klar åpenbaring av Guds frelsende hjerte til oss.

Hebreerbrevets kapittel 1 gjengir den samme tanke. Brevets ukjente forfatter skriver til kristne som var fristet til å vende seg bort fra Kristus for å unngå forfølgelse. Han forsøker å vise dem hvilken stor skatt de har i Kristus, en skatt de ikke må forkaste. Han går rett på sak i brevets åpningsvers: "Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene," innleder han (Hebr 1,1). Det var Gud som talte, sier han, på forskjellige måter gjennom lov, historie, poesi, profeti, fra Moses til Malaki. Men budskapet deres hadde ikke vært fullstendig. Det skulle komme noe mer, som ikke skulle oppheve det som tidligere var blitt guddommelig nedskrevet, men for å fullføre det. "Ham skal dere høre på," hadde den store gammeltestamentlige profeten Moses sagt om den enda større profeten som skulle komme (5 Mos 18,15).

Og det gikk i oppfyllelse. "Men nå, da de siste tider er kommet," i denne nytestamentlige tiden som vi lever i og som bare blir etterfulgt av evigheten, "har han [Gud] talt til oss gjennom Sønnen" (Hebr 1,2). Gjennom profetene og nå gjennom sin Sønn, har Gud talt. Profetene talte for Gud; Sønnen talte som Gud. Den Sønnen som kom i kjødet for å være Gjenløser, er den samme som Det gamle testamente talte om. Ikke bare det, han er også det høyeste Ordet og den fullkomne åpenbaringen av Gud. For å understreke denne herlige tanken beskriver Hebreerbrevets forfatter Jesus som "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" (1,3). Med "utstråling" menes en indre skinnende glans som skinner som solen på himmelen med et strålende lys. Alle Guds egenskaper stråler fram i Jesus. Å se Jesus er å se herlighetens Gud, på samme måte som å se lyset er å se solen. Jesus er "bildet av hans vesen". Det greske ordet som hos oss er oversatt med "bilde", betyr en "nøyaktig gjengivelse" av noe, som et nøyaktig avtrykk av en original. Jesus er en nøyaktig gjengivelse av Faderen. Å kjenne Jesus er å kjenne Guds natur og herlighet. Vi kunne kalle Jesus for "den åpenbarte Gud". Frelseren uttrykte det mye bedre da han sa i Joh 14,9: "Den som har sett meg, har sett Faderen."

Poenget er tydelig. I og gjennom den inkarnerte Kristus har mennesket den mest fullkomne åpenbaring av Gud. Og hvilken åpenbaring det er – en åpenbaring som er full av nåde og miskunn og kjærlighet, en åpenbaring av et guddommelig hjerte som vil gjøre alt for å frelse oss. Det er derfor ikke så underlig at Paulus skrev: "For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham [Kristus]" (2 Kor 1,20). Men legg nøye merke til hvor vi finner det inkarnerte Ordet. Ikke bare er Kristus Jesus, han som er Guds Ord i kjødet, selve sentrum og oppfyllelsen av den hellige Skrift, men han finnes også bare der – i det skrevne Ordet.