Det er ikke lett å datere Jesu
fødsel med hundre prosent sikkerhet. Tidspunktet som vår nåværende
tidsregning utgår fra, baserer seg på upålitelige beregninger gjort av
munken Dionysius Exiguus på 500-tallet e.Kr., og han daterer Kristi
fødsel minst fire år for sent. Jeg skal her forsøke å sammenfatte det
som har betydning for tidsbestemming av Jesu fødsel og hvordan en slik
tidsbestemming kan se ut.
Tidspunktet for Herodes den
stores død
Vi vet at Herodes den store døde like før påske i år 4 før vår
tidsregning. Ifølge den jødiske historieskriveren Flavius Josefus (37
– ca 100 e.Kr.) falt den 15. Nisan (påskehøytidens første dag) dette
året den 12. april (Antiquitates 17,8.1 og 17,9.3), og like før
Herodes’ død inntraff en måneformørkelse (Ant. 17,6.4) som
ifølge astronomer fant sted natten mellom den 12. og 13. mars (jfr Ant.
17,8.1). Herodes har altså dødd i slutten av mars eller begynnelsen
av april. Da var Jesus allerede født. Ettersom Jesu omskjærelse, hans
frambæring i tempelet, besøket av østerlandske stjernetydere, flukten
til Egypt og mordene på uskyldige barn i Betlehem fant sted mellom Jesu
fødsel og Herodes’ død omkring den 1. april år 4 før vår
tidsregning, kan Jesus senest ha blitt født i begynnelsen av år 4 f. Kr.
Jeg tror at han ble født i slutten av år 5 f.Kr. (se nedenfor).
Tidspunktet for døperen
Johannes’ fødsel
Ifølge Lukas 1,5 tjenestegjorde døperen Johannes’ far Sakarja i Abias
prestegruppe. Prestene var ifølge 1. Krønikeboks kapittel 24 inndelt i
24 skift som alle tjenestegjorde i tur og orden to ganger per år, en uke
om gangen. Abias vaktskift var ifølge 1 Krøn 24,10 det åttende i
ordningen. Ifølge Talmud (jødenes store etterbibelske skriftsamling) var
Jojarib, det første presteskiftet (1 Krøn 24,7), i tjeneste da tempelet
ble ødelagt den 9. i måneden Ab år 70 e.Kr., dvs. den 4. august. Takket
være denne informasjonen er det mulig å regne ut at Abias prestegruppe i
år 6 f.Kr. var i tjeneste den 17.-23- april og senere den 3.-9. oktober.
Dermed ble Johannes sannsynligvis til mot slutten av april eller i midten
av oktober år 6 f.Kr., ettersom Sakarjas hustru Elisabet ble med barn
"en tid etter" (Luk 1,24). Nå forteller Lukas (1, 26) at da
Elisabet var i "sjette måneden" ble jomfru Maria gravid med
Jesus. Altså ble Maria med barn da Elisabet hadde vært gravid i minst
fem måneder, dvs. enten i oktober år 6 f. Kr. eller i april år 5 f.Kr.
Johannes ble født 3-4 måneder senere, dvs. enten i begynnelsen av januar
eller i begynnelsen av juli år 5 f.Kr. Jesus, som ble født 5-6 måneder
senere, bør dermed ha blitt født enten i slutten av juni eller i slutten
av desember år 5 f.Kr.
Det er altså fullt mulig at
Jesus ble født den 25. desember. Hvis så er tilfelle, skjedde Jesu
omskjærelse den 1. januar i år 4 f.Kr. og 33 dager senere, den 3.
februar samme år, ble Jesus båret fram i tempelet i Jerusalem (Luk
2,22ff. 3 Mos 12,3-4). Senere en gang, kanskje i midten av februar, kom de
østerlandske stjernetyderne og spurte etter "jødenes konge som nå
er født" (Matt 2,1ff). Nå bodde Maria og Josef ikke lenger i
stallen der Jesus ble født og der de fikk besøk av hyrdene, men i et hus
(Luk 2,11). Like etter stjernetydernes besøk flyktet Josef med Maria og
Jesus til Egypt for å unngå den rasende Herodes’ udåd. I forsøket
på å drepe Jesus lot Herodes myrde alle guttebarn i Betlehem og omegn
som var to år og yngre (Matt 2,16ff).
Oppholdet i Egypt ble kortvarig.
Allerede rundt 1. april døde Herodes, og Josef kunne nå ta med seg Jesus
og Maria og vende tilbake til Israels land. Men ettersom Arkelaus, som var
svært grusom og den mest beryktede av alle Herodes’ sønner, overtok
makten i Judea, våget ikke Josef å vende tilbake til Betlehem, men
flyttet tilbake til Nasaret i Galilea (Matt 2,19ff).
Stjernekonjugasjonen år 7 f.Kr.
År 7 f.Kr. skjedde det noe uvanlig. Planetene
Jupiter og Saturn strålte sammen i stjernebildet Fiskene ikke mindre enn
tre ganger (i mai, oktober og desember). Mange har forbundet dette
fenomenet med stjernen som de østerlandske stjernetyderne hadde sett gå
opp og tolket som et tegn på at en konge skulle fødes til jødefolket. I
sin bok "The Life and Times of Jesus the Messiah" (3. utg. 1886,
s. 211f) nevner Alfred Edersheim bl.a. følgende: Jødisk forventning om
en Messias var forbundet med en merkelig og spesiell stjernekonjugasjon
som skulle finne sted før Messias’ fødsel. I en av de mindre
midrasjene, som inngår i 6-bindsverket publisert av Jellinek med tittelen
"Beth ha-Midrash" (Leipzig og Wien 1853-1878), står det at en
stjerne i øst skal vise seg to år før Messias’ fødsel (vol.
III, s.8). Bo Reicke skriver i "Svenskt Bibliskt Uppslagsverk",
vol. II, col. 1406: "Antikke planetkalendere viser at Jupiter i
Orienten ble betraktet som verdensherskerens stjerne, Saturn som
Palestinas stjerne, og Fiskenes stjernebilde som tegnet for de siste
tider."
Matteus forteller at Herodes i
all hemmelighet kalte til seg stjernetyderne og "spurte dem ut om
tiden da stjernen hadde vist seg" (2,7). Da Herodes senere forsøkte
å drepe Messias, som han tydeligvis oppfattet som en jordisk konkurrent,
lot han drepe alle gutter i Betlehemsområdet som var "to år og
yngre" (2,16). Men hvorfor lot han drepe gutter på opp til to år,
når han bare var ute etter jødenes nyfødte konge, "jødenes konge
som nå er født"? Er den store marginen bare et vitnesbyrd om
Herodes’ hensynsløse grusomhet? Eller kan det være at stjernetyderne
har fortalt ham om hva de hadde sett to år tidligere? Kan
stjernetydernes ankomst til Jerusalem to år etter Jupiters og Saturns
samstilling tyde på at de kjente til den jødiske forventningen om at
Messias skulle fødes to år etter en merkelig stjernes tilsynekomst? Vi
vet ikke sikkert. Men så mye kan vi si: Den stjernen som plutselig viste
seg for stjernetyderne da de var på vei til Betlehem (2,9) og som de
setter i forbindelse med stjernen de hadde sett tidligere, har ingen
naturlig forklaring. Om stjernen de hadde sett tidligere eventuelt var
stjernekonjugasjonen Jupiter-Saturn, så var den stjernen som nå viste
seg en overnaturlig hjelp fra Gud. Ikke bare gikk den foran dem, men den
stanset også over Betlehem, så de kunne finne ham de lette etter,
"jødenes konge som nå er født", den lovede Messias.
Tidspunktet for
manntallsinnskrivningen
Jesus ble født samtidig med en romersk
manntallsinnskrivning som fant sted da Kvirinius var keiser Augustus’
spesielle representant i den østlige delen av Romerriket. Ifølge Josefus
foregikk det en manntallsinnskrivning i Judea år 6 e.Kr., og vi vet fra
andre kilder at Kvirinius var keiserlig legat i Syria år 6-9 e.Kr. Mener
Lukas, når han nevner Kvirinius i forbindelse med fødselsfortellingen i
Lukas 2, at Jesus ble født først i år 6 e.Kr.? Slett ikke. Denne senere
manntallsinnskrivningen nevner Lukas i Apostlenes gjerninger 5,27, og han
er nøye med å adskille den fra innskrivningen da Jesus ble født. Han
skriver nemlig om innskrivningen som foregikk ved Jesu fødsel:
"Denne første innskrivning" (Luk 2,2). Kvirinius var
etter alt å dømme i tjeneste både ved den første og andre
innskrivningen. Ifølge den romerske historikeren Tacitus (Annales 3,48)
ble Kvirinius valgt til konsul over Syria allerede i år 12 f.Kr. Omkring
år 7 f.Kr. ble han utnevnt til keiserlig legat i Syria sammen med Varus.
Etter en del andre oppdrag f.o.m. år 1 f.Kr. ble han på ny utnevnt som
legat i Syria år 6 e.Kr.
Fra boken Vem är han? Den
verklige Jesus från Nasaret. (Bokforlaget XP Media, 2007)
