Hos 6,2: "Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt."

Ved Adam og Evas syndefall kom død og forgjengelighet inn i verden. Syndens lønn er skilsmisse fra Gud og tap av det evige livet med ham. Denne ulykkelige skilsmissen, forårsaket av forføreren djevelen, må ryddes av veien for at mennesket skal føres tilbake fra død til liv. Hvordan det går til med denne frelsen er Bibelens hovedbudskap.

Umiddelbart etter menneskenes ulydighet mot Guds ord, med synd og død som følge, gav Gud dette trøstefulle frelsesløftet: En etterkommer av kvinnen skal knuse djevelens hode (1 Mos 3,15). For at det gode forholdet til Gud skal kunne gjenopprettes må djevelens hode, hans makt over menneskene, knuses. Synden, som frarøver mennesket det evige livet, må avskaffes.

En ætling av kvinnen skal gjennomføre redningen for synderne. Løftet om denne ufortjente frelsen gjentas gang på gang gjennom hele Israels historie fram til dens fullbyrdelse i og med Messias’ ankomst og den nye pakten. Via Abraham skal redningen ("velsignelse") komme og den tilbys "alle slekter på jorden" (1 Mos 12,2-3, se også 17,4f; 22,18). Når Abrahams løftesønn Isak havner i hungersnød, sier Herren til ham: "I din ætt skal alle jordens folk bli velsignet" (1 Mos 26,4). Isaks sønn Jakob blir påminnet om løftet: " I deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes" (1 Mos 28,14).　I tro på løftet profeterer Jakob om sin sønn Juda like før sin død: "Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter før Han som den tilhører (hebr. Shiló, dvs. Messias, den rette herskeren) kommer" (1 Mos 49,10). Til kong David sier Herren ved profeten Natan: Når din tid er til ende, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg la din sønn og ætling stå fram som din etterfølger, … og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.　Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg" (2 Sam 7,12ff). Til slutt kommer den store dagen da engelen kan meddele gjeterne: "I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, HERREN" (Luk 2,11).

Vi feirer påske til minne om at Messias har ført oss fra død til liv. Han har befridd oss fra djevelens makt ved å sone all vår skyld. For Jesu blods skyld har ødeleggeren ingen rett til å ta livene våre. Helt fra den første påsken i forbindelse med utgangen fra Egypt, gjorde Gud det klart hvordan dødsdømte syndere skulle reddes til livet ved det feilfrie lammets blod. Påskelammet var et forbilde på frelsen ved Messias. Profeten Jesaja beskriver nærmere hvordan Messias "lik lammet som føres bort for å slaktes" bærer all vår skyld. Stedfortredende lider han straffen for all vår synd "for at vi skulle ha fred" (Jes 53). Døperen Johannes henviste syndere som var dømt av loven til Jesus og sa: "Se, der er Guds lam som bærer verdens synd."

Som oppfyllelsen av frelsesløftene er Jesus den lovede velsignelsen for alle slekter på jorden. Jesus er menneskenes eneste redning fra evig skilsmisse fra Gud. Den gamle paktens påskefeiring har fått sin fullbyrdelse i og med at Messias innstiftet den nye pakten. Ved påskemåltidet dagen før sin forsoningsdød på korset sa Jesus: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere" (Luk 22,20). Derfor kaller Paulus nattverdens vinbeger for "velsignelsens beger" som gir oss "del i Kristi blod" (1 Kor 10,16).

Paulus sammenfatter: "Én er død for alle, derfor er de alle døde"　(2 Kor 5,14). Jesu død er vår død og Jesu liv er vårt liv. Straffen for vårt syndige liv har han lidd, og det rettferdige livet som loven krever har han levd for oss. "HERREN vår rettferdighet", det er Messias’ navn, skriver Jeremia (23,6), og det er vår redning. Som vår rettferdighet er han oppstått. Døden har ingen rett på den Rettferdige, heller ikke på den som tilregnes Jesu rettferdighet.

Allerede 750 år før Jesu fødsel profeterte Hosea om at Messias skulle oppstå etter å ha helbredet Adams skade: "For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt" (Hos 6,1-2). I tilknytning til denne profetien sa Jesus flere ganger til disiplene: "Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,　og de skal slå ham i hjel, og den tredje dag skal han oppstå" (Matt 17,22f ). "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.　Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø" (Joh 11,25-26). Med Hosea og Paulus kan vi juble: "Døden er oppslukt, seieren vunnet.　Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" (1 Kor 15,54f; Hos 13,14).

Jesu oppstandelse er beviset på seieren over djevelen for vår regning. Messias’ liv er vårt liv, hans rettferdighet vår rettferdighet. "Seier’n er vår!" "Kristus er sannelig oppstått!" Hans oppstandelse på den tredje dagen betyr at vi "på tredje dagen" fikk liv igjen (Hos 6,2). Med den hardt plagede Job kan vi utbryte: "Jeg vet at min gjenløser lever … Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud" (Job 19:25f ). "Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten" (Fil. 3:21). Takket være Jesus får vi på ny være sammen med Herren i paradiset.