Intet nytt under solen

Skriften bygger på et bestemt historiesyn som uttrykkes meget enkelt og pregnant i Forkynnerens bok: "Det er intet nytt under solen" (1,9). Det som er, er det som har vært. I dette ligger det også en klar bestemmelse av hvem mennesket er. Mennesket av i dag, det moderne menneske, er ikke vesensforskjellig fra de som levde for 2000 år siden, eller 4000 år siden for den saks skyld. Mennesket er vesentlig det samme gjennom hele historien. Det som kjennetegner mennesket slik Skriften beskriver det, er en dobbelthet: Mennesket er skapt av Gud, i Guds bilde. Det er ikke resultat av en utvikling fra apekatter som hoppet ned fra trærne. For det andre er mennesket en skapning som er falt i synd. Som syndere representerer menneskeheten en enhet, en enhet som både gjelder rom og tid, og derfor strekker seg tilbake til Adam, det første mennesket. Det falne menneske er ikke noe annet enn den Adam som falt. Derfor må vi med Skriften si at det moderne menneske er ikke annerledes enn Jesu samtidige 2000 år tilbake. Det moderne menneske er ikke noe annet enn det gamle menneske, det falne menneske i nye gevanter. Det som skifter gjennom historiens gang, er kun kulissene. Av natur og vesen er mennesket seg selv likt gjennom alle tider. Og grunnleggende i det falne menneskets psykologi og bevissthet gjennom alle tider, er en dypt forankret motstand og motvilje mot åpenbaringen... Når det gamle menneske hevder at det ikke kan tro på budskapet i Den hellige skrift fordi det er så "gammeldags", er dette ikke annet enn en vikarierende unnskyldning for å slippe å vende om.

Fra "Overgitt til Herrens Ord"
av Jan Bygstad.