Hvem er din Gud?Hva vil det si å ha en Gud, og hva er en Gud? Jeg svarer: En Gud er det en venter seg alt godt av, og som en tar sin tilflukt til i all slags nød. Det å ha en Gud er ikke noe annet enn å stole på ham av hjertet og tro på ham. Som jeg ofte har sagt: Det er bare hjertets tillit og tro som gjør både Gud og avgud. Er troen og tilliten rett, er også din Gud rett. Men på den annen side: Der hvor tilliten er falsk og uriktig, der er heller ikke den sanne Gud. For de to hører sammen: Tro og Gud. Det som du da fester hjertet ditt ved og som du stoler på, det - sier jeg - er egentlig din Gud. Meningen med dette bud er da at det krever hjertets rette tro og tillit, som er rettet mot den sanne, eneste Gud og henger fast ved ham alene. Det betyr ganske enkelt: Se til at du lar meg alene være din Gud og søk ingen annen. Mangler du noe godt, skal du vente det fra meg og søke det hos meg, og lider du under noen ulykke og nød, da kom krypende og hold deg til meg. Jeg, jeg vil gi deg det du trenger og hjelpe deg i all nød. La bare ikke hjertet ditt henge ved noen annen eller hvile hos noen annen... Jeg vil nevne noen alminnelige eksempler på det motsatte: Det er nok av dem som tror at de har Gud med seg og har alt i orden når de har gods og gull, og så stoler de på det og roser seg av det så trygt og sikkert at de ikke bryr seg om noen ting. Et sånt menneske har også en gud, og han heter Mammon (Matt 6,24), det vil si gods og gull som han lar hjertet sitt stole på. Og det er den mest alminnelige gud på jorden. Den som har gods og gull, han er så glad og trygg som om han satt midt i Paradis. Men på den annen side: Den som ikke har noe, han tviler og er mismodig, akkurat som han ikke visste av noen Gud i det hele tatt. For det er svært få som er ved godt mot og verken sørger eller klager når de ikke har Mammon. Det henger fast i vår natur til vi er i graven. På samme måten er det med den som stoler så fast på at han har stor lærdom, klokskap, makt, popularitet, innflytelsesrike forbindelser og stor posisjon. Han har også en gud, men det er ikke den sanne Gud. Her ser du igjen hvor dristig, trygg og stolt en kan være av slike gode ting, og hvor motløs en er når en ikke har dem eller de er blitt tatt fra en. Derfor sier jeg enda en gang, at den rette forklaring på dette stykke er: Å ha en Gud, det er å ha noen som hjertet helt og fullt setter sin lit til. (Fra Luthers Store
katekisme,
|
