Det henger en «værstein» i et tau som er festet til et stativ langs en av veiene ved Washington Island, Lake Michigan. Ved siden av «værsteinen» er det festet et skilt som forklarer hvordan «værsteinen» skal brukes. Hvis steinen er våt, regner det. Når steinen føles kald, er det kaldt i været. Er den hvit, snør det. Oppslaget fortsetter videre med forklaringer, og nederst står det: «Det fine med denne «værsteinen» er at steinen i seg selv ikke påvirkes av været.» Menneskene derimot, er ikke slik. Vi påvirkes både av været, av omgivelsene våre og av alt som Gud har skapt.

Siden både kulde og varme, medgang og motgang gjør noe med oss, er disse ordene i 1. Krønikebok så trøstende for oss, for her står det at alt i himmelen og jorden hører Herren til. Gud er alle tings opphav. Alt som finnes, blir opprettholdt med hans viten og vilje, og alt det som finnes, ble til ved Guds skapergjerning. Ettersom Gud elsker oss, er også alt han skapte ment til beste for oss.

Synden, derimot, har fordervet alt. Den har ødelagt det verdifulle ved Guds skaperverk. Likevel er ikke Guds kjærlighet til menneskene ødelagt. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16).

Gud elsker oss. Han bryr seg om oss. Han vet at vi ikke er upåvirkelige som «værsteinen», men at livets stormer og vanskeligheter virker inn. Derfor gir han oss også sine løfter i ordet sitt. «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom. 8:28). «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?» (Rom. 8,32).

Slik lyder løftene fra vår allmektige Gud, han som har skapt alt og som styrer alle ting. Han elsker oss. Vår allmektige Gud trøster oss med sin kraft, som han i kjærlighet gir så det blir til beste for oss og for vårt evige liv. Dette vil vi prise ham for. «Herre, din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet og har alt i din makt».

Til andaktsarkivet      Til hovedside