«Hvem har rettledet Herrens Ånd, hvem har lært ham og gitt ham råd? Hvem har han bedt om råd så han kunne gi ham forstand, lære ham å gjøre det rette, gi ham kunnskap og vise ham den vei som gir innsikt?» (Jes 40,13-14)
Om å stille spørsmålstegn ved Guds veier
«Herre, noen ganger forstår jeg deg virkelig ikke. Vaskemaskinen går i stykker akkurat når familiebudsjettet er på det strammeste, og jeg blir syk når jeg kunne ha undervist på søndagsskolen. Du har lovet det som er best for meg, Herre, men det er vanskelig å forstå.» Høres dette ut som oss av og til? Siden vi ofte ikke forstår Guds veier, blir vi fristet til å tvile på Guds visdom og måten han tar seg av oss på. Det er mange ting vi ikke forstår ved Gud.
Også Job, som var en troende på Det gamle testamentes tid, stilte spørsmål ved Guds handlingsmåter. Gud hadde i lengre tid gitt Job mye motgang da han begynte å tvile på Guds visdom. Da spurte Gud Job inngående: «Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det» (Job 38,4). Job var ikke i stand til å svare på dette. Slik lærte Gud ham sannheten i disse ordene: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren» (Jes.55,8).
Teksten i dagens andakt er en lignende påminnelse fra Gud til oss når vi begynner å tvile på Guds visdom i det han gjør med oss. Vi blir spurt: «Hvem har rettledet Herrens Ånd? Hvem var hans rådgiver? Hvem lærte ham rettferdighet, kunnskap og forstand?» Svaret er: Ingen. Lærdommen er: Guds visdom, kunnskap og forstand og handlingsmåter er den suverene. Tidligere troshelter og -heltinner forstod ikke alltid Guds vilje med deres liv. Likevel stolte de på hans visdom, hans kunnskap, hans dømmekraft og hans forutseenhet. Med en barnslig tro fikk de se hvordan Gud handler på underfullt vis.
Vi vil også komme til å oppleve tider der vi ikke forstår Guds vilje med vårt liv, og det kan også være vanskelig å se hans finger når en av våre kjære har det tungt. I øyeblikk som disse er det trøstefullt å vite at hans visdom langt overgår vår egen. Når tiden er inne, skal vi, på samme måte som Josef, få oppdage at Gud kan la selv de mest skjebnesvangre og forvirrede øyeblikk bli til en velsignelsens kilde. Slik kan en kjærlig Gud handle med oss - ettersom han visste utfallet på forhånd.
Kjære Herre, tilgi oss når vi tviler på din visdom og vei med oss. Herre, du vet alt. Trøst oss med det. Lær oss å be: «Herre, jeg forstår ikke, likevel tror jeg.» Vi takker deg for alle velsignelser du har skjenket oss, spesielt for troen på Jesus Kristus som vår Frelser. Amen.
Til andaktsarkivet Til hovedside