«I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!»

Dette salmeverset kjenner vi godt, og ordene i Jesu bønn på korset da han var i ferd med å dø, er velkjente for oss: «I dine hender overgir jeg min ånd.»

Også mange andre av Guds hellige har møtt døden med de samme ord. Da Johan Huus var på vei til bålet for å brennes, hadde noen dradd en papirlue over hodet på ham. På denne lua hadde de skrablet et bilde av djevelen. Likevel framsa Johan Huus disse ordene med fast og rolig stemme: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»

Disse ordene viser oss hvordan vi som Guds barn både bør og kan møte døden. Slik kan vi til og med tåle å konfronteres med fryktens konge, fordi vi vet at han er en beseiret fiende og hans brodd er tatt bort. Legg merke til at det som gir oss slik tiltro til å be: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd,» er trosvissheten i de følgende ordene: «Du har gjenløst meg, Herre, du trofaste Gud.»

De som har funnet hvile i gjenløsningen i Kristus, kan trygt legge alt i Herrens hender. Han sørger for både kropp og sjel. De vet de er i trygg forvaring fordi de er frelst. De klynger seg til hans løfte som sier: «Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.» De vet de er i sikkerhet for all evighet og kan si med Paulus: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger, og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham» (Rom.8,16-17). Vi har en strålende framtid i vente - himmelen er en fullkommen glede!

Skal vi bruke disse ordene bare i døden? Ligger ikke hver eneste dag her i livet i Guds hånd? Hver eneste dag vil vi gi avkall på oss selv? Vi vil legge hele vår tilværelse, både kropp og sjel og alt vi har i Herrens hender, han som i kjærlighet sier: «Legg din vei i Herrens hånd. Stol på ham, så hjelper han deg.» Å gi avkall på oss selv vil gi oss trygghet og visshet, velsignelse og evig glede.

Til andaktsarkivet      Til hovedside