I 1999 undertegnet dessuten representanter for LWF og den romersk-katolske kirken en felleserklæring om rettferdiggjørelsen. En fem hundre år lang strid om hvordan mennesket blir salig for Gud, så nå ut til å være bilagt, og nå sier man at man er enig i denne saken. Men den romersk-katolske kirken har ikke endret én eneste iota i sin lære om at menneskers gjerninger bidrar til frelsen. LWF har altså bøyd seg for den romersk-katolske gjerningslæren.
Den andre verdensomspennende sammenslutningen heter International Lutheran Council (ILC). Denne organisasjonen består av flere tidligere medlemskirker i LWF og i tillegg andre større frie lutherske kirker i verden, der den største er den amerikanske Missourisynoden. Kirkene i denne organisasjonen trenger ikke ha kirkefellesskap med hverandre. De trenger altså ikke ha konstatert noen slags enighet.
Kirkene i ILC holder uvilkårlig fast ved de hellige skriftene som Guds inspirerte og ufeilbare ord, og de lutherske bekjennelsesskriftene i Konkordieboken som en rett utleggelse av Guds ord. Dette høres bra ut, men likevel aksepteres forskjellige oppfatninger om Skriften og Skriftens lærer innenfor denne sammenslutningen. Det råder derfor det vi kaller lærepluralisme. Både Missionsprovinsen i Sverige og Missionsstiftet i Finland søker seg i den retning der det i det ytre synes å råde enighet, mens det egentlig ikke er konstatert noen enighet i læren. Den lutherske tradisjonen synes å være viktigere enn den lutherske læren, som jo ikke er noe annet enn den bibelske læren.
Den tredje av disse verdensomspennende sammenslutninger av lutherske kirker heter Den Konfesjonelle Evangelisk-Lutherske Konferanse (KELK). Her råder det full læreenhet og fullt kirkefellesskap mellom kirkene. Alle er enige om at hele Bibelen er Guds uforfalskede ord og at det behøves enighet i alt for at man skal kunne praktisere kirkefellesskap mellom kirkene. Det er et fellesskap som bygger på full enighet i tro, lære og bekjennelse.
Hensikten med denne konferanse er følgende (fra KELKs webside, www.celc.info):
1. å gi uttrykk utad for den enhet i ånden og i tro og bekjennelse som binder konferansens medlemmer sammen;
2. å være et forum til gjensidig oppmuntring for medlemmene, deres åndelige vekst og styrke i tro og bekjennelse;
3. å fremme og styrke den eksisterende enhet i lære og praksis blant medlemskirkene og forsøke å avverge det som kan true, forstyrre eller skade denne enhet;
4. å oppmuntre konferansens medlemmer til å dele sin lutherske arv, som er det rene og uforfalskede evangeliet om Jesus Kristus, med dem som ennå ikke kjenner og tror på Jesus som sin Frelser;
5. å gi et klart, fast og enig vitnesbyrd for verden om alt det Bibelen lærer – Guds verbalinspirerte, ufeilbare og autoritative Ord;
6. å oppmuntre til, forberede og publisere tydelige Skrift-baserte bekjennelsesuttalelser om spørsmål som kirken til forskjellige tider blir konfrontert med, og som enten behandles eller ikke behandles i den evangelisk-lutherske kirkens bekjennelsesskrifter, Konkordieboken av 1580.
Denne konferansen ble grunnlagt i Tyskland i 1993 og består av lutherske bekjennelseskirker fra alle verdens kontinenter. Blant medlemskirkene finner vi Wisconsinsynoden (WELS) og Evangelical Lutheran Synod (ELS) i USA, Evangelisch Lutherische Freikirche i Tyskland, Lutherska Bekännelsekyrkan i Sverige, Den Lutherske Bekjennelseskirke i Norge, Suomen Luterilainen Tunnustuskirkko og St Johannes ev-luth forsamling i Finland.
Pastor Dan Koelpin, tidligere KELKs president, sier: «I en tid med teologisk forvirring framstår KELK som en ledestjerne som med kraften i Guds sannhet kommer til å motvirke de forvirrende filosofier som finnes i vår verden som er så formørket av synd.»
(Øyvind Edvardsen)