Johannes gir oss en av de beste definisjoner på kirkefellesskap når han sier at hensikten med hans brev er at han og hans lesere skal «være medarbeidere for sannheten» (3 Joh 8).

Denne definisjonen på kirkefellesskap er spesielt viktig fordi den viser at kirkefellesskap først og fremst er noe positivt. Kirkefellesskap er «å arbeide sammen». Hovedhensikten med læren om kirkefellesskap er å få oss til å arbeide sammen med andre kristne, ikke å skille oss fra dem. I 2 og 3 Johannesbrev gjelder den konkrete formen for samarbeid en felles utsendelse av misjonærer. Johannes og leserne av brevene hans samarbeidet om å sende ut misjonærer, om å anbefale disse misjonærene og deres budskap til andre, om å gi disse mennene økonomisk støtte og om å ønske dem velkommen som kristne brødre (2 Joh 10; 3 Joh 5.6.8.12).

Vi bekjenner i overensstemmelse med Skriften at praktiseringen av kirkefellesskap først og fremst er noe positivt: Det er å arbeide sammen. Troen produserer i hver kristen et ønske om å være sammen med andre kristne i tilbedelse, bønn og Herrens nattverd. De kristne bruker med glede sine forskjellige gaver til å støtte kirkens undervisning og evangeliserende misjon ved å ofre av sin tid og sine penger. De kristne bruker først av alt sin energi og sin interesse for kirkefellesskap til å finne muligheter for å praktisere fellesskap med likesinnede kristne. Jo mer vi praktiserer et levende og kjærlig fellesskap innen våre forsamlinger og vår kirke, desto lettere er det for andre mennesker å forstå hele læren om kirkefellesskap.

Da vi lærte å kjøre bil, begynte vi med å lære hvordan vi skulle kjøre bra, men et helt nødvendig neste steg i kjøreopplæringen var å lære hvordan vi skulle unngå kollisjoner. På samme måten lærer vi om kirkefellesskap. Vi begynner med å lære hvordan vi skal bygge et sterkt, kjærlig fellesskap med andre kristne, men vi må også lære hvordan vi skal unngå farer som vil ødelegge dette fellesskapet.

Hvordan kan vi finne slike kristne som vi trygt kan praktisere fellesskap med? Ettersom vi ikke kan bedømme troen i et menneskes hjerte, må vårt ytre fellesskap med andre kristne basere seg på om deres bekjennelse stemmer overens med den apostoliske lære. Johannes sier: «Vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd» (1 Joh 4,6). Selv om kirkefellesskap er definert som å arbeide sammen, er ikke ethvert samarbeid et kirkefellesskap som er etter Guds behag. Johannes definerer et fellesskap som Gud har behag i med å «være medarbeidere for sannheten» (3 Joh 8). Vi kan derfor ikke arbeide sammen med slike som avviker fra Skriftens sannheter.

Fra «Church Fellowship – Working Together
for the Truth», av John F. Brug.)