«Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.»
(Salme 34,9)
Du husker sikkert lignelsen om den bortkomne sønnen. Etter at den bortkomne sønnen hadde sløst bort alt i nytelsessyke, «kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød». Til slutt endte han opp med en jobb som var både tarvelig og skitten – som svinepasser. Da begynte han å klage sin nød: «Jeg går her og sulter i hjel». Uten å vite det hadde den unge mannen gått med en åndelig hunger og nød helt fra han forlot sin fars hus. Allerede mens han holdt på med å sette arven sin over styr i et vilt liv og fylte seg med mat og drikke og lot seg oppsluke av all slags kjøttslig nytelse, var den unge mannen i hungersnød. Grunnen til det var at han glemte å ta til seg den åndelige næringen som vi tilbys i Guds Ord.
Vi lever i dag i et rikt land hvor vi har overflod av både kirker og bibler og hvor trosfriheten vanligvis blir tatt for gitt. Likevel er det mye hunger blant folk. De er i nød, åndelig talt, og det verste er at de som oftest ikke er klar over sin sørgelige situasjon. I et samfunn med økende sekularisering og verdslig tankemåte må vi alle være vakt. Vi må passe oss så vi ikke blir bortkomne sønner og døtre, som går oss bort ifra farshuset og reserverer oss mot Guds Ord. Hver lørdag bør vi med iver se fram mot den muligheten vi neste dag har til å gå inn i Herrens hus for å få trøst, for å bli styrket på det åndelige området og for å få rettledning fra Guds Ord. Denne innbydelsen som David her gir oss, bør vi virkelig tenke på med glede hver eneste dag: «Smak og se at Herren er god!» Dersom vi virkelig stoler på Herren og er trofast mot vår himmelske Far, kommer vi aldri til å bli trett av å smake på denne dyrebare og næringsrike maten, som vi finner i Guds Ord. Det er fordi Guds grenseløse nåde i Jesus Kristus er akkurat det brødet som behøves for å holde liv i våre hungrende sjeler.
Husk da på at vår Fars hus her på jorden alltid er åpent og er fylt til taket av det sanne brød – Jesus Kristus. Vend ikke det døve øret til Faderens kjærlige innbydelse. Kom! Smak! Oppdag Herrens godhet og frie frelse! Gjør ikke den feilen som den bortkomne sønnen gjorde da han valgte åndelig armod. Det kan nemlig ikke nektes for at åndelig hungersnød medfører den verst tenkelige utgang.
Av berre det brød som gror på jord,
kan mennesket ikkje leva.
Det levande brød er Herrens ord,
som livet i Gud kan gjeva.
Som manna det fell i hungrig hug,
så hjarta av lyst må beva.