BIBEL OG BEKJENNELSE - Organ for Den lutherske
bekjennelseskirke
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen
Den apostoliske trosbekjennelsen – del 2
Av Wayne Laitinen
Jeg tror på Gud
Fader den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som
ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under
Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet; fór ned til helvetet, sto
opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter hos Guds, den
allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme
levende og døde.
Jeg tror på den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de
helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige
liv.
Jeg tror at Gud fortsatt bevarer meg
Vanligvis var jeg av den oppfatning at den glorete damen fortjente min dypeste medfølelse. Hun var like ynkelig som hun var gal.
Første gang jeg så henne, var hun kledd i en pelskåpe. Hun gikk klossete bortover et fortau. Det var så varmt at du kunne steke egg på asfalten. Handleposen hennes var fylt med oppsamlede skatter fra rennesteinen. Hun bannet og kjeftet på alle som prøvde å hjelpe henne. Det sies at hun hadde vært gift med en rik advokat. Da mannen døde, ramlet livet sammen for henne. Hun gav opp alt og endte sammen med duene på trappen til et nedlagt hotell.
Jeg sa at jeg syntes hun fortjente min dypeste medfølelse. Men når jeg ser hvordan menneskets ånd kryper for rikdommen, er jeg ikke så sikker.
Vil du bli rik?
Rikdommens fristelser har en tendens til å få mennesker til å miste
hodet. Mennesker som tidligere har satt sin lit til Guds skatter som ikke
kan ødelegges av møll og rust, kan på ny bli oppslukt av jordiske
rikdommer. I denne siste timen av jordens titaniske reise springer de
febrilsk fra ett forlatt rom til et annet og fyller sekkene sine med
skatter som er beregnet på å gå til grunne. Selvfølgelig hilser verden
denne oppførselen som en dyd. Og ingen våger å kritisere den.
Her er en måte å teste denne hypotesen: Neste gang noen foreslår at du burde være i Guds hus eller at du burde være sammen med familien, svarer du bare: "Jeg er nødt til å jobbe." Og det avslutter all diskusjon. Ingen kan si imot. Selvfølgelig er du nødt til å jobbe!
Så kan vi alle bøye våre hoder og be materialismens bønn: "Herre, jeg vet at penger ikke kan bringe meg lykke, men hvorfor lar du meg ikke finne det ut av meg selv?" Det som virkelig er skremmende, er at ingen synes å tenke på at Gud kanskje vil høre denne bønnen uten å forandre på den. Alle tror at de er så sterke at de nok skal klare å unngå å havne i samme uføre som den rike mannen, han som fikk høre av Herren: "Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake…"
Dersom liv, frihet og søken etter lykke er noe som vi har rett til, da skylder Gud oss dette. Eller i det minste skylder han å gi oss muligheten til å arbeide for det. Guddommelig nåde kommer ikke på tale. Og i tider med stor personlig rikdom er det lett å gratulere oss selv for en vel utført jobb. Hva betyr vel da en brødskorpe eller en kopp kaldt vann for oss?
Du er allerede rik
Fins det en motgift mot denne dødelige utakknemligheten?
Kristi brud forstår at hun ikke har krav på noe som helst. Hun ser opp til sin Brudgom med takknemlige øyne og bekjenner: "Herrens nåde er det at det ikke er ute med oss; hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen."
Dypet i Guds barmhjertighet finner ved Frelserens kors. Der åpnet han sine armer for å ta imot vår fordømmelse. Der åpnet han sitt hjerte for å innlemme skapningen i fellesskapet med seg på ny. Der åpnet han sin hånd for å gi alt som lever, det som godt er.
Luther hjelper oss å forstå lengden og bredden av vår himmelske Fars barmhjertighet. I den lille katekismen skriver han: "Jeg tror at Gud fremdeles oppholder alt…, at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, åker, fe og alle gode ting, at han rikelig og daglig forsørger meg med alt jeg trenger til legeme og liv…"
Se deg omkring, og se hvor nådig han er! Trenger du vann? Vi kan legge et vannrør inn til huset ditt, men vi kan ikke få én dråpe til å falle fra himmelen. Trenger du føde? Vi kan kjøpe et måltid mat til deg, men vi kan ikke gjøre så det blir til velsignelse for din helse. Trenger du en jobb så du kan tjene til livets opphold? Vi kan gi deg et arbeid, men vi kan ikke gi deg evnen eller kraften til å arbeide. Har du lyst til å leve? Vi kan gi deg en hjertetablett, men straks Guds velsignelse blir tatt bort, stopper hjertet, livet og alle andre ting med det samme.
Han lar det ene hjerteslaget følge det andre – uten at vi merker det eller godkjenner det. Hans velsignelser er mer regelmessige enn en kvartskrystall-klokke: Soloppgang og solnedgang, hvile og arbeid, regn og solskinn, såtid og innhøsting – ikke bare i 10 år eller 100 år, men fra verdens begynnelse.
Vær takknemlig for dine rikdommer
Hvorfor er Gud så overstrømmende mot de uverdige, de respektløse og de
som gjør opprør mot ham? Selv om vi har brakt død over oss selv, gir
han oss fortsatt "alt som er godt å spise og herlig å se på."
Skaperen gir familie og venner, hus og hjem, til dem som forakter ham. Han
viser de onde en slik miskunn at etter at de har smakt hans nåde i dette
livet, kan de komme til å vende om og ta imot det livet som er det
virkelige livet. "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for
oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med
ham?"
Den Hellige Ånd har gitt oss øyne til å betrakte hver ny morgen som en gave fra Gud. Nå ser vi på oss selv som levende offer til en kjærlig Gud. Hver gjerning er en hyllest til ham som skapte oss og bevarer oss. De som lever omkring oss, er elsket av Gud og kan bli hans elskede barn. Denne Gud-gitte takknemligheten beskytter oss mot den utakknemlige folkereligionen som består i personlig nytelse og får oss til å si med Agur: "Gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: "Hvem er Herren?" eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn" (Ordspr 30,8-9).
(Wayne Laitinen er pastor i Gethsemane Lutheran Church i Oklahoma City, USA.)
