BIBEL OG BEKJENNELSE - Organ for Den lutherske
bekjennelseskirke
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen
Den apostoliske trosbekjennelsen – del 4
Av Wayne Laitinen
Jeg tror på Gud
Fader den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som
ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under
Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet; fór ned til helvetet, sto
opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter hos Guds, den
allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme
levende og døde.
Jeg tror på den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de
helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige
liv.
"Jeg tror på Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn, vår Herre..."
Når verden hører om Jesu ordinære fødsel, trekker de på skuldrene.
Når kristne hører om den, bøyer de seg i ærbødighet.
I en av sine prekener nevner Martin Luther en underlig tradisjon fra middelalderen. Under den nikenske trosbekjennelsen bøyde hele forsamlingen sine hoder i ærbødighet hver gang de leste ordene "… og ble menneske".
De fleste mennesker tenker seg at troen på Jesu menneskelighet er den minst bemerkelsesverdige delen av trosbekjennelsen. Det kan godt hende at du vil finne en hovedartikkel i Time eller Newsweek med tittelen: "Var Jesus Gud?" Men du vil aldri finne en artikkel med tittelen: "Var Jesus fullt og helt menneske?" Det er ikke noe særlig bemerkelsesverdig i det at en jødisk kvinne fødte en sønn på stort sett samme måten som din mor fødte deg. Slikt er noe som skjer hver dag. Så når verden hører om Jesu ordinære, hverdagslige fødsel, trekker de på skuldrene og går.
Han har forenet seg med oss og med vår skyld
Men de troende bøyer seg ved Jesu krybbe i dyp tilbedelse. Deres øyne er
blitt åpnet slik at de ser at dette barnet ikke bare er et vanlig barn.
Gud steg inn i menneskeslekten med et lite klaps og et skrik. Fra det
øyeblikket var vår framtid gjenopprettet. Det var som om Gud hadde
landet i fallskjerm bak fiendens linjer, tatt på seg fiendens uniform,
blitt beskutt og bombet og gjennomlidt alle krigens redsler. For å føre
oss tilbake til friheten, ble han til sist rammet av den kulen som skulle
ha truffet oss. Luther sier det slik: "Herre, du ble noe du ikke var,
og gjorde meg til noe jeg ikke var."
Hvorfor alt dette snakket om å "bli" noe vi ikke er? Fordi vårt problem har mer å gjøre med hvem vi er, enn hva vi gjorde galt. Like fra vi ble unnfanget, kan vi ikke annet enn å klage: "Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv" (Salme 51,7). Vi kaller det arvesynd eller den gamle Adam. Det er den arven som våre første foreldre testamenterte til alle sine etterkommere. Og det er opphavet til alle medfødt skavanker.
På grunn av arvesynden blir vår beste forsøk på å behage Gud, ødelagt av stolthet og selvforherligelse. Den er opphavet til "onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott" (Matt 15,19). Vår medfødte synd er årsaken til at ingen levende skapning kan bli rettferdiggjort i Guds øyne ved å holde loven. Beviset for at vi har testet positivt for arvesynd er at dødeligheten i menneskeheten fortsatt er 100%.
Hvem er vi av naturen? Vi er kjøtt som er født av kjøtt. Vi er den dårlige frukten fra et dårlig tre. Det nytter ikke bare å reformere oss selv eller forandre på visse dårlige sider ved oss selv. Gud vil ikke bare ha fjernet en grein eller to. Han vil ha hele treet vekk – greiner, røtter, stamme og alt. Og han vil ha et godt tre i stedet.
Vi er forenet med ham og hans uskyld
Helt fra roten og opp er Jesus det gode treet. Vår unnfangelse var
problemet vårt. Hans unnfangelse er redningen vår. "Han ble
unnfanget av den Hellige Ånd, født av jomfru Maria." Engelen
Gabriel forkynte for jomfruen at hennes sønn skulle være hellige (Luk
1,35). Engelen fortalte hyrdene at denne hellige fødsel betydde frelse
for hele folket (Luk 2,11). Jesu hellige unnfangelse har gjenløst oss fra
vår syndige unnfangelse. Hans fødsel inn i menneskeslekten har gitt oss
alle en ny identitet for Gud. Hvilken velsignet forening mellom Gud og
mennesket! Mer enn tretti år før han ble naglet til korset på Golgata,
var vår himmelske Broder villig til å forene oss med vår skyld slik at
vi kunne bli forenet med ham og hans uskyld.
Jesu fullkomne barndom gjenløste oss fra vår ungdoms synder (Luk 2,41-52). Han forenet seg med syndere da han ble døpt sammen med dem (Luk 3,21). I dåpens vann ble han infisert av vår skyld, mens vi pådro oss hans hellighet. Han sa "nei" til alle Satans fristelser og gjenløste oss fra den første Adams forbannelse (Luk 4,1-12). Han gjenløste oss fra alle de timene som vi sløste bort i meningsløshet, latskap og sløvhet. Hans mat og drikke – det som holdt hans liv oppe – var å gjøre sin himmelske Fars vilje.
Heller ikke nølte vår himmelske Far med å godkjenne vår Broders verk for oss. Ved to forskjellige anledninger talte han fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Ved et annet tilfelle ba Jesus: "Far, la ditt navn bli forherliget!" Faderens røst svarte fra himmelen: "Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det" (Joh 12,27-33). Slik godkjente Faderen Jesu komme til vår verden for å leve og senere dø for oss. Han bekjente at han ikke kunne be om noen større ære enn å bli kjent som den Far som elsket verden så høy at han sendte sin Sønn for å leve og dø for hans fordømte skapning.
På den ytterste dagen skal de som ikke har skammet seg over å være forenet med sin himmelske Broder, få høre de samme ordene av Faderen: "I deg har jeg velbehag."
Luther brukte en gang en gammel legende for å forklare Jesu inkarnasjon: En søndag da ordene "… og ble menneske" ble uttalt, bøyde alle seg – unntatt en mann bakerst i kirken. Da stilte djevelen seg foran mannen, klappet til ham i ansiktet og skrek: "Din dumme narr! Hvorfor bøyde du deg ikke? Dersom Gud hadde tatt på seg de falne englenes natur, ville jeg ha bøyd meg i støvet – ja, til og med under støvet – for å takke ham! Men for deg er det håp. For han kom ikke for å gjenløse falne engler, men det falne mennesket!"
(Wayne Laitinen er pastor i Gethsemane Lutheran Church i Oklahoma City, USA.)
